LightWEB
Startside

Nyheter    Konsertomtaler HBK    Medlemsinformasjon    Bluesstuff    Om HBK    Kontakt oss      

LightWeb

Nyheter!        Nyheter!        Nyheter!!       Nyheter!        Nyheter!

Torsdag 29. Desember 
kommer
:

Eric "slim" Zahl

& The South West Swingers


5. dags blues

Pris:

I døra kr. 300 
HA-kort kr. 225
Medlemmer og studenter kr. 150

 
Billettsalg fra kl. 20.00
Konsertstart  kl. 21.00
 
Konsertsted: Gregers, Hamar

Gregers Kafè og Bar - Gregers Live

Vinnerenbandet av European Blues Challenge 2016, Eric Slim Zahl & the South West Swingers er en heftig opplevelse med autentisk 50-tallsrock, jump blues og blues-a-billy!

Bandets ambisjon er å formidle tradisjonene og musikken fra 50-tallet, på sin egen, rocka måte. Dresset opp i slips, bukseseler og sleipe sko, byr Eric Slim Zahl & the South West Swingers på en swingende opplevelse med humor, musikalsk skikkelighet og trøkk.

Bandet skriver sin egen musikk, og ga i 2011 ut debutalbumet "Daddy'O", som ble nominert til Spellemannspris i blueskategorien. I 2013 kom oppfølgeren "Chances Are Slim". Også dette albumet høstet meget gode kritikker i pressen.

Blusestrain
BLUESTRAIN er en nett radio for blues musikk. Den er 15 år gammel og drives av NRK medarbeideren og forfatteren Jan-Christian Nordahl som blant annet har skrevet en flott bok som heter BLUES PÅ VERSEFØTTER (kan kjøpes på www.bluestrain.no)
BLUESTRAIN går i opptak, mandager kl. 21.00 til 22.00.
Radio Toten sender sendingene i opptak på onsdager og søndager kl. 18 (kun mandagens program).
Tirsdager er det live sendinger, på FM-båndet: 101,1 og på http://www.radioriksoslo.no/
Dag Kohmann er med på live sendingene fra kl.18.30, hvor han presenterer en farget artist.
 
 
 
Nominasjoner:
•Vinner av European Blues Challenge 2016, Torrita di Siena, Italia
•Semifinalist International Blues Challenge, Memphis, TN, USA
•Nominert til Spellemannspris i 2011 for albumet "Daddy'O" (2MZ/Stavanger Media)
•Nominert til Årets Norske Bluesalbum i Bluesnews 2011 for albumet "Daddy'O" (2MZ/Stavanger Media)
•Nominert til Månedens Norske Bluesalbum hos Blues Music Club Notodden i 2011
•Albumet "Chances Are Slim" (2MZ/Stavanger Media) mottar topp kritikker i norsk presse 

Våre sponsorer på mat og overnatting:
  
Pizzanini, Hamar  og  Hamar Vandrerhjem

Våre konserter blir sponset av:
 

BLI MEDLEM!
Vi ønsker nye medlemmer i
Hamar Bluesklubb hjertelig velkommen!
Se medlemsfordelene og tegn Þ medlemskap

 Lite hjelper oss mye!
 Info og strekkode her

Folder:
Þ
Konsert-program 2016-høst 

Nytt styre:
Þ
 HBK styre 2016-17

HBK historie:
Þ
 
HBK tilbakeblikk (15år i 2013)
Linker: Hovigs hangar (NRK)
           Skeive skiver (Facebook)
             ALLMUSIC - Blues (nettsted)
             Bluesnews (magasin)
             Bluestrain (radio)
             Norsk Bluesunion Klubbkonserter
             Norske Konsertarrangører
Þ Hamar Bluesklubb hadde Årsmøte tirsdag 26.04.2015 kl.19.00.
Kan du tenke deg å bli med i valgkomiteen?
Ta kontakt med:
Dag Kohmann <dag.kohm@gmail.com>

 




 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 Þ Konsert-program 2016-høst  Print folder!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
  
Fredag 19. Mai
Konsertstart kl. 21.00

> Jeff Jensen (Can, USA)
 
 
 
YouTube:


YouTube:


YouTube:

Tidligere konserter:

Fredag 4. November hadde vi besøk av
 JW-JONES (Canada)
 
i samarbeid med Lutefiskfestivalen
 


Foto: Espen Håkonsen (04.11.2016)

Kanadisk artisteri i bluesklubben

                          Foto: Ole Jonny Trangsrud (04.11.2016)

Trioen med JW-Jones på gitar, sang og trommer, Laura Greenberg på bassgitar, kor og gitar, Mathieu Lapensèe på trommer og bassgitar. Dette humoristiske bandet fra Ottawa i Kanada imponerte stort med ikke bare musikalske ferdigheter, men artisteri av høy kvalitet. Josh Wynne-Jones som han heter er en ung fremad stormende herre, allerede som 18 åring ble han bitt av blues basillen. Og har siden den gang kjørt et profesjonelt løp med over 200 spillejobber i året i fire verdensdeler hvert eneste år. 9 plate utgivelser på CrossCut Records, Northern Blues og Blind Pig Records. Den siste "High temperature" er egentlig ikke ute ennå, bare for Europeiske spillesteder. Spillestilen til JW-Jones kan vel sammenlignes med amerikansk østkyst blues

Gitarlicks i megaklassen

Det som kjennetegner JW-Jones, er hans gitarlicks som minner mye om en ung Jimmie Vaughan eller Junior Watson. Det ser ut til å være en lek når JW-Jones bruker hele brettet som en vibrafon i utstråling. Medleyen med "apache, rumble, gitarboogie, hideaway, born to be wild og ZZ Top klassikere på løpende bånd tok helt kaka på første settet. Stemningen stod i taket av latter, gledestårer og klappsalver. Trioen avsluttet første settet med både gitar og bassgitar bak nakken i solo og følelser. JW-Jones har blitt en stor fan av Gibson Les Paul Gold Top gitar. Både lyden og gitaren kler han godt. Artig var "tribute" til B. B. King og Lonnie Mack (disse legendene døde i løpet av de siste årene).

Chicago Blues etterligninger
                                                                                                                                                        Foto: Ole Jonny Trangsrud (04.11.2016)
Bandet liker Chicago toner og JW-Jones klemte til med Jimmy Rogers sporet "That`s all right" i en herlig sakte blues. Som å drømme seg tilbake på femti tallet da Jimmy Rogers spilte denne låten sammen med The Aces (Louis Myers-gitar/munnspill, Dave Myers-bassgitar og Fred Below-trommer). The Aces ble kjent for den elektriske blues rytmen sitt opphav. Moro var det da JW-Jones moret seg med Magic Sam pop pori (Magic Sam, het Sam Maghett og var en gitar helt på seksti tallet i amerika). For å avslutte Chicago modellen imiterte JW-Jones selveste Buddy Guy både med sang og gitarspill på høyeste nivå.

JW-Jones slo lutefiskfestivalen i krydder
 
Vi fikk se å høre deres fantastiske fingre. Tredve fingre i full utstråling på strengene, sjelden syn for oss her opp på nordpolen. Til sist byttet JW-Jones ut gitar med batteriet. Laura Greenberg begynte å spille gitar, Mathieu Lapensèe ble bassgitarist. Flotteste med forandring, var at vi ikke hørte forskjell i det hele tatt. Snakk om musikalsk krydder blanding. Tror Hamar Bluesklubb sin krydder blanding slo knockout på lutefisken denne gang.

Takk til Rune Pedersen for herlig lydbilde under hele kvelden.

Blå hilsen
Dag


Foto: Espen Håkonsen (04.11.2016)

Fredag 14. Oktober hadde vi besøk av
 Tony Vega (Texas USA)

Gregers, TEXAS

Hamar Bluesklubb fikk besøk fra Texas, fredag 14. Oktober. Houston, TX gitaristen Tony Vega gjestet Hamar med sitt europeiske band denne kalde kvelden. Bandet består av Tony Vega på gitar og sang, tyskeren Kai Strauss på sang og gitar. Danskene Henrik Poulsen og Mads Andersen på bass gitar og trommer. Siden dette var bandets nest siste "gig" sammen i Europa, ble det en strålende opptreden i alle ledd. Tony Vega har stor utstråling på scenen med både bandmedlemmene og ut til sitt publikum. Hans gitarspill er overlegent nydelig røft, men behagelig i samme stund. Hans flotte samspill med gitar kollega Kai Strauss var vel magien i følelser. Hver gang Kai Strauss dro til med topp soloer, la Tony Vega seg rett ved siden av. Som en synkronsvømmer eller tvilling. Det var jævlig moro å se, hvor enkelt det så ut. Tony Vega må være noe av det beste Texas har i dag. Begge gitaristene hadde gode stemmer, men undertegnede hørte den tyske aksenten i Kai Strauss sin vokal.

     
Foto: Ole Jonny trangsrud (14.10.2016)

Dansk dynamitt

Rytme seksjonen med Høfner bassisten Henrik Poulsen gynget herlig i lydbildet med tette og fine strenge plukk. Trommeslageren Mads "lille" Andersen (bror til den mer berømte Mike Andersen) var stødigheten sjøl. Han er den fødte batterist, han sitter ikke bare der for moro skyld. Han legger inn lekre støt i det glimrende lydbildet. Det er en fryd å høre rytmespillet ha en sånn eleganse over seg. De to hovedpersonene kan bare leke seg på øverste hylle når bak lyden består av dette verket.

    
Foto: Ole Jonny trangsrud (14.10.2016)

Repertoaret for kvelden

Både Tony Vega og Kai Strauss spilte mye musikk fra Deres siste utgivelser. Kai Strauss med sin "I go by feel", her fikk vi høre "Commit a crime", "Drinkin`woman", "Knockin`on your door", "Midnight shift" og "I`m leaving you". Og fra Tony Vega`s "Black magic box" fikk vi med oss: "Panic attack", "Lo fi betty", "Little black dress", "Drinking beer" og instrumentalen laget av Barney Kessel "Begin the blues".


Takk til Anne Sofie Hoel for Tony Vega + Band.

Takk til Rune Pedersen for flott lyd.

Takk til frivillighet korpset.


Blå hilsen
Dag Kohman


Lørdag 17. September hadde vi besøk av:
 
Pere Pæære (N, Oslo)
(Konsertstart kl. 15.00)
 
Peau de Pêche (N, Hamar)
 20-ÅRS-JUBILEUM konsert
 (Konsertstart kl. 21.00)

 Pere Pæære (N, Oslo)
(Konsertstart kl. 15.00)

Johnny Libakken – trommer
Jens Erik Johansen – bass
Gunnar Hultgreen – gitar.
Øyvind Berg – gitar
Arild Hovslien – munnspill
Per Søberg – vocal
Pere Pæære`s inntog på Hamar

Den svaksynte gjengen fra Oslo og Akershus gjestet Hamar Bluesklubb og Gregers lørdag ettermiddag. Bandet består av Gunnar Hultgreen på gitar/kor, Jens Erik Johansen på bassgitar, Arild Hovslien på munnspill, Johnny Libakken på trommer, Per Søberg på sang og Øyvind Berg på solo gitar. Bandet har et helt eget lydbildet. Pere Pæære lager sin egen musikk med tekster. Siden mange av band medlemmene ikke kan se hverandre når de opptrer, har de trenet inn måter å kommunisere ved overganger og avslutt på sporene.

Tekster med humor og spilleglede

Per Søberg sine tekster er melankolske og særegne. Mange av låtene har han laget på reiser og opplevelser fra hans lange livserfaring. Som vi opplevde på lørdag er han en mester i å leve seg sjøl inn i tekstene å da blir publikum ofte revet med. Men det er ikke bare vokalisten som lager tekst og musikk. De to gitaristene er også del aktive i musikk skrivingen. Gunnar Hultgreen sin musikk har herlige overganger med mye skifte av rytmer i låtene, å det krydrer strenge leken. Øyvind Berg har skrevet mye om hva vi opplever akkurat nå, samtidig hører vi uttrykket i gitarspillet. Som til tider minner mye om Martin Barre (gitaristen i Jethro Tull), Luther Allison og Kurt Slevigen. Heftige soloer med sjel, det kjennes helt inn til hjerterota. Må si det låter mye bedre med gitar soloer uten plekter.

Munnspill i kamp

Munnspilleren Arild Hovslien skaper stemning overalt hvor han opptrer, han har opparbeidet en strålende tone på harpa. Ofte i hans solopartier får han med seg Øyvind Berg i fantastiske dueller i musikk bildet. Her får vi følelsen av at de to musikerne diskuterer høylytt med hverandre. Rene boksekampen i lydbildet, blir uavgjort av sånt. Godt å høre norske tekster i fint trav, da lytter publikum på musikken. Takk til rytme seksjonen med Johnny Libakken fra Lillehammer og bass solisten Jens Erik Johansen. De to er som smurt dampmaskin på Mjøsa.

Blå hilsen
Dag i Hamar Bluesklubb

    
Foto: Per Kristian Johansen (17.09.2016)


Peau de Pêche (N, Hamar)
 20-ÅRS-JUBILEUM konsert
 (Konsertstart kl. 21.00)
 
- Øystein Solberg, gitar
- Trond Frydenlund, bassgitar og vokal
- Kjell Birklund, trommer og kor
- Roy Arne Engebakken, gitar
- Arnfinn Melby, munnspill og vokal
- Henning Hansen, vocal
  
20 års jubileums dans med pub til pub guttene i Peau de Pêche for Hamar Bluesklubb

Peau de Pêche feiret jubileèt med gamle travere på podiet. Første settet og musikken ble en mimring om gode gamle dager. Her fikk vi se å høre gamle medlemmer som Geir Finnstuen (nå spiller han i Power Section), Kjell-Arne Tilley, Jul Werner Svartberg, Ole Ronny Tyseng, Odd Vågsmyr, sammen med Trond Frydenlund, Arnfinn Melby og Øystein Solberg. Geir Finnstuen som var kveldens konfransièr, dobroist og sanger. Han pratet mellom sporene om starten for Peau de Pêche. Stallen på Utstillingsplassen var første spille jobben for bandet. Konfransièr sang første låten denne gangen, en flott dobro solo med Arnfinn Melby som krydder konge. På "Red House"(Jimi Hendrix) kom Odd Vågsmyr til sin rett med flott sang, her viste Øystein Solberg, Kjell-Arne Tilley og Ole Ronny Tyseng gamle gitar kunstner. Undertegnede synes Arnfinn Melby og Ole Ronny Tyseng sine solo partier tok helt av under hele første settet. Det varmet et gammelt blues hjertet. Moro var det at Jon Espen Grøthe også kom. Han kan sin blues. Sjel fra første tone. Da var hoved sangeren Henning Hansen på plass og tryggheten kom tilbake i sitt rette element.

Dagens utgave av Peau de Pêche

Andre settet ble viet dagens besetning. Her ble det spilt mye låter fra Deres siste plate "Invisible Man". Musikken fra denne cd`en sitter som et skudd. Bandet har fått god rutine på disse årene. Det er som å høre en vel smurt dampmaskin fra Jernbanemuseèt. Soloene fra Øystein Solberg under hans egen komposisjon "Personal Therapy" er bare fantastisk å nyte for en bluesfantast.
Den skaper strålende stemning for folket på Gregers. Dansegulvet ble fylt til randen på denne saktegående bluesen. Synes Peau de Pêche hadde satt sammen repertoaret på en glimrende måte til jubileumsfesten. Moro de fortsatt har gamle gode John Mayall på spille listen. Fint er det med eget produsert stoff til programmet. Det blir viktigere for hver utgivelse å ha egen musikk. Kjell Birklund har virkelig blomstret i det siste året, han har tatt helt av og blitt en komplett trommeslager av høy kvalitet. Håper bandet sjøl også ble fornøyd med feiringen.


Takk til Per Gaalaas Berg og de frivillige for kjempe innsatsen denne maraton lørdagen på Gregers!

Blå hilsen
Dag i Hamar Bluesklubb

   

    
 
   
Foto: Per Kristian Johansen (17.09.2016)

 
Torsdag 1. September 2016 hadde vi besøk av

Mojo Blues Band (Østerrike) 
Mojo Blues Band består av:
   - Erik Trauner, vokal, gitar og munnspill
   - Siggi Fassl, vokal, gitar
   - Karl "charlie" Furthner, piano, gitar
   - Herfried Knapp, kontrabass
   - Didi Mattersberger, trimmer
 
Mojo Blues Band ankom Hamar jernbanestasjon 1. September i flott solskinn, hvorpå Terje og undertegnede kom bandet i møte. Fulgte dem til hotellet. Bandet bestod av Erik Trauner på vokal, gitar og munnspill, Sigurd "siggi" Fassl på gitar og vokal, Herfried Knapp på bassgitar, Karl "charlie" Furthner på piano og gitar og Dieter "didi" Mattersberger på perkusjon og trommer.

Varm velkomst hos Hamar Bluesklubb
Svingkongene fra Wien i Østerrike fikk en varm velkomst på Gregers. Mange husket fjorårets konsert på dette eminente bluesbandet. Første settet inneholdt mye låter de ikke spilte året før. Deres hærfører Erik Trauner viste sin nydelige slide gitar teknikk, den er som å høre de store mesterne fra Chicago southside og westside, han er fullt på høyde med legender som Johnny Shines, John Primer, Johnny Littlejohn og sjefen sjøl Muddy Waters. Artig å høre Mojo Blues Band tolke "mama, mama talk to your daughter" laget av munnspill legenden J.B. Lenoir og Bessie Smith`s klassiker "back water blues".

Danseglede
Andre sett ble stort sett viet til det danseglade publikum. Med untak av "Mr. Charlie" vanvittige tangent lek. Karl "charlie" Furthner som han heter er en elegant piano fantast. Hans soloer gledet et samstemt Gregers denne kvelden. Denne gangen vartet Dieter "didi" Mattersberger om kunst av høy klasse på batteriet. Didi som han bare kalles har en disiplin på trommene, jeg tror ingen er i nærheten på denne kloden. Og samspillet med rytme kollega Herfried Knapp er en fryd for øret. Denne gangen fikk vi høre elektrisk bass gitar sånn som instrumentet skal brukes. Lekende fingerspill bare denne store bassmannen kan. Siggi Fassl kommer best til syne da Erik Trauner spiller munnspill. Da får salen en leksjon i stilfullt gitarspill på høyde med Jimmy Rogers (var Muddy Waters høyrehånd på 50-tallet). Mojo Blues Band er et av de få bandene som kan dette med variasjon på konsertene sine. Her får vi alt fra Chicago via Detroit, Memphis og sen Mississippi blues i nydelig pakning.

Takk til Per Gaalaas Berg for eminent lyd under hele konserten.

Blå hilsen
Dag i Hamar Bluesklubb

  

 

 
 

          

         
Foto: Henning Johansen (1.09.2016)

 
Torsdag 11. August 2016 hadde vi besøk av

Rick Estrin & the Nightcats (USA)  

- Rick Estrin - sang og munspill
- Wee Willie Walker USA's nye store soul-/bluesfunn -  sang
- Kid Andersen (USA/N) - gitar og sang
- Jim Pugh - (fra Robert Cray Band) orgel
- Lisa Leuschner
- sang
Kid Andersens stjernelag på besøk i Hamar Bluesklubb

Rick Estrin & The Nightcats gjestet Hamar med celebre artister vi sjelden hører her hjemme. Dette bandet spilte for Hamar Bluesklubb for to år siden. Da var det kun Rick Estrin & The Nightcats (Kid Andersen-gitar, Lorenzo Farrell-bass gitar og orgel og J. Hansen-trommer). Denne gangen hadde Kid Andersen med seg gjester. En legendarisk southern soul sanger ved navn Wee Willie Walker, født i Hernando, Mississippi i 1941, vokste opp i Memphis, Tennessee. Flyttet til Mineapolis, Minnesota i 1959. Sang i tenårene med The Redempton Harmonizers og var en god venn med Ollie Nightingales. Spilte inn musikk på selskapene Goldwax, Chess og i diverse studioer i Memphis, Muscle Shoals på 60-tallet. Sluttet så med musikk, fikk seg en annen jobb. Men startet opp igjen for sju år siden, da han ble pensjonist. Han blir 75 år i Desember. Ble "ny oppdaget" av Rick Estrin og Kid Andersen. De bestemte seg for å hjelpe Wee Willie Walker til å lage album. De opprettet Little Village Foundation, å ga ut "Nothing Ever Changes", spilt inn hos Kid Andersen i Greaseland Studioes i 2015. Kid Andersen sin kone Lisa Leuschner Andersen var med denne gangen. Hun korer og synger solo. Ellers hadde gjengen med Jimmy Pugh på orgel og piano. Jimmy Pugh er en legendarisk keyboardist som har spilt med alle stjerne artistene både på vestkysten og østkysten av Amerika. Han var og er hammond organisten til Etta James og Robert Cray. Undertegnede har minst 200 album med denne eminente keyboardisten i samlingen.

Rick Estrin`s artisteri
På første settet fikk vi høre å se hvilken stor entertainer Rick Estrin er. Hans munnspill leksjon finnes det ikke maken til i dag. Denne Alligator Records stjernen har alt en tidligere "hallik" kan bevise. (det var Sonny Boy Williamson II alias Aleck "Rice" Miller som først gjorde dette nummeret), med munnspillet uten hender, å med kropps beherskelse det bare kan bli latter av.

Southern soul i ren nytelse
Wee Willie Walker entret scenen med sang som trollbant publikum fra første stund. Det var gåsehud og tårer. Rått og godt. Sånn sang må man egentlig reise langt får å høre. Å oppleve dette på Gregers og Hamar, må vi klype oss i armen for å tro. Herlig koring av Kid Andersen og Lisa Leuschner Andersen rundt musikken til Wee Willie Walker. Det føltes som å være i en gospel kirke i Clarksdale eller i Jackson, Mississippi. Undertegnede kan kun minnes konserten i Notodden kirke i fjor med Dorothy Moore som kan måle seg med denne vidundelige sangeren. Og med Jimmy Pugh`s herlige hammond orgel toner, puttet rett inn på rett sted under Wee Willie Walker silketoner.

Lydbilde på andre sett kan ikke bli bedre!
Wee Willie Walker`s southern soul fikk folkemengden i trampeklapp fra første tone på andre settet, her fikk vi høre "Take Me To The River", "Hands Of Time", "I`ve Been Watching You", "You Are My Sunshine" og mange flere godbiter av artister som Sam Cooke, Solomon Burke, Bill Withers, Brook Benton og Ray Charles Robinson. Menneskene i salen ble fylt av transe, svette å varme. Christoffer "Kid" Andersen sitt nydelige og elegante gitarspill stod glimrende til Wee Willie Walkers baritone stemme. Og Jimmy Pugh bare fortsatte med fantastiske tone valg på sitt hammond orgel fra 1963. Folket klappet hemningsløst Wee Willie Walker og bandet opp til et strålende ekstra nummer, Wee Willie Walkers "If Nothing Ever Changes". Klapp salvene ville ingen ende ta denne flotte sommer kvelden hos Hamar Bluesklubb.

Blå hilsen
Dag Kohmann
 
 
 
YouTube

Little Red Rooster / Stormy Monday Live HBK
(Video Ole Jonny trangsrud) 
 
Kid Andersen og Lisa Leuschner
  
Jim Pugh (orgel)
    
                             Rick Estrin & The Night Cats                                                      Kid Andersen (gitar), Lisa Leuschner (sang),
                                                                                                                            Wee Willie Walker (sang), Jim Pugh (orgel)

 
Torsdag 16. Juni 2016 hadde vi besøk av

Transatlantic Express (USA/ N)
I samarbeid med Hamar Jazzklubb

Dette superbandet består av 2 nordmenn og 4 amerikanere med en musikalsk CV som
er ganske enestående:

- Staffan William-Olson(N), gitar (The Real Thing, Mezzoforte, Sharp 9, Babylon Brothers)
 
- Palle Wagnberg (N), orgel (The Real Thing, P.W. Organ Unit) Palle Wangnberg - web

Nicky Orta (USA), bass (Arturo Sandoval, Randy Brecker, Mike Stern, Chick Corea, Ernie Watts,
  Julio Inglesias, Englebert Humperdink)

- J. D. Anderson (USA), trommer (Kirk Franklin, Mariah Carrey, John Legend, Grammy
  Nominated!)

Bill "Cooly" Scott (USA), bass og vocal. (Ruby Baker Band, Bill Scott Band)
 
- Petter Wettre (N), saksofon og fløyte
 
Stjerne sekstetten med svensknorske Staffan William-Olsson- gitar og Hammond B-3 oraklet Paul Wagnberg i spissen besøkte Gregers og Hamar Bluesklubb, torsdag 16. Juni. En flott opptakt til sommerens festivaler.

Staffan William-Olsson hadde satt sammen et stort ensemble på seks fantastiske samarbeids partnere i verdensklasse. Utenom de som er nevnt her, kom tre mann fra Florida, USA.
 
Den elegante trommeslager og perkusjonisten John David Anderson. Rytmespill og "taiming" av en annen verden.
På bass og fretless bass, den særegne virtuosen Nicky Orta.
 
For at det musikalske lydbildet ikke skulle bli for klimatisk, hadde Transatlantic Express hyret inn den glimrende falsett sangeren Bill "Cooley" Scott, hans tildels grove stemmebånd fikk publikum i ekstase på låtene "Just the two of us", "You`ll never find" og "The time is right".
 
Siden amerikaneren Scott Klarman ble syk, hoppet vår egen eminente tenor saksofonist Petter Wettre inn i hans sted. Petter Wettre er en av norges absolutte store jazznavn.
 
Klimaks kom da John David Anderson, Nicky Orta og nettopp Petter Wettre gjorde maks ut av et spor laget av Staffan William-Olsson, "Be-bump". Det var magi på høyt niva. Hammond B-3 orgel i det rette element Paul "palle" Wagnberg som han heter, han er Mr. Orgel her hjemme på berget. Det er en fryd å se å høre dette oraklet av en musiker. Hans ansikt uttrykk sier alt om innlevelsen i instrumentet han trakterer. Ikke bare er han en stor solo artist, men han legger inn tonevalg til rett tid å på rett sted i alt han gjør.

Gitarist for alle sjangerne.
Staffan William-Olsson er umulig å sette i bås. Han er som en libero(betyr fri mann på fotball banen), hvis vi skal snakke fotball i disse EM-tider. Hans fraseringer å spille forståelse er mektig. For undertegnede og mange flere, er det bare å lukke øynene å nyte lydbilde til denne stjernen.

Sluttstykket, da Barry White og Maurice White snudde seg bak lokket å lo.
Kremen av alle sangere jeg personlig har hørt på en scene, fikk jeg oppleve denne kvelden i Juni. Den afroamerikanske falsett sangeren Bill "Cooley" Scott med en tåredryppende avsluttning med topp låter av Bill Withers, Barry White, Kool & The Gang og Earth, Wind & Fire. For et klimaks, magi og nytelse.

Takk til Per Gaalaas Berg for strålende lydbilde under hele konserten, takk til all bære hjelpen for å få Hammond orgelet til og fra scenen.

Blå hilsen

Dag i Hamar Bluesklubb
 

 
 
 
 
 
 
 
YouTube



 
Lørdag 14. Mai (Pinseaften) 2016 hadde vi besøk av

The Greens (N)

Akustiske ess fra Norden
Hamar Bluesklubb fikk besøk av det sammensatte nordiske laget Blues Jamboree, Scandinavian Blues Revue i April. En humoristisk gjeng fra Norge, Sverige og Danmark. Bandet bestod av Paul Banks, Olav Poulsen, Peter Nande, Svant Sjöblom og vår egen lokale munnspill helt Rune Myhren. Paul Banks som var eldste mann i bandet minnet mye om J. J. Cale i tonevalg og sang. Svante Sjöblom på kassegitar og sang skapte en nydelig innlevelse i sitt sett å fremføre religiøse blues tekster. Innlevelsen hans fikk undertegnede i stemning, gåsehud og tårer. Stemmen var som å høre en blanding av Tom Waits og Blind Willie Johnson. Så har vi Blues Jamboree sin store stjerne på fantasi. Alt fra rytme lyder på et Whiskeyfat, via en streng vasketrøv, munnharpe, sang og munnspill i verdensklasse. Olav Poulsen og Rune Myhren bidro også til å gjøre kvelden stor.
 
Fleetwood Mac`s Peter Green 70 års feiring på Gregers
Norske stjerne musikere i The Greens vartet opp med mega feiring i Peter Green`s ånd. Ringrevene i The Greens består av Kjell Bernard Larsen på slide gitar, solo gitar og sang. Freddy Dahl på rytme gitar, solo gitar, munnspill og sang. Øivind Vilbo på bass gitar og Tore Wildhauer på trommer. Siden Peter Green blir 70år, 29. Oktober, senere i år valgte Hamar Bluesklubb å feire låtskriver fantomet fra England. Fleetwood Mac`s original bandet i 1967 bestod av Peter Green, Jeremy Spencer, Bob Brunning og Mick Fleetwood. Både Peter Green og Mick Fleetwood kom rett fra John Mayalls Bluesbreakers. Peter Green ble mega stjerne umiddelbart etter en USA turne i 1968.
 
The Greens regjerte på Hamar, Pinseaften
Stemningen stod i taket fra første tone hos Hamar Bluesklubb på Pinseaften. Mye folk, skrik og skrål. Og "gamlingene" i The Greens trivdes fra begynnelsen. Vokalistene Freddy Dahl og Kjell Bernard Larsen kom med mange gode historier mellom hver låt ut i de sene natters timer. Av låter vi fikk høre var: "Need your love so bad", "No place to go", "My heart beat like a hammer", "Long grey mare", "Shake your moneymaker", "Albatross", "Rollin`man", "Love that burns", "Doctor Brown", "Rattlesnake shake", "Man of the world", "Only you", "Green Manalishi" og til sist "Black magic woman" som ekstra nummer.

Omtale av Dag Kohmann

  
Foto: Per Kristian Johansen (14.05.2016)











Foto: Per Kristian Johansen (14.05.2016)

2016
Konsertomtaler 2016

     
   

 

updated 09.11.2016 Henning Johansen

 

 

Hamar Bluesklubb
                  

Adresse: Postboks 331, N-2303 Hamar
Telefon: +47
Mobil: +47
Webebside: www.hamarbluesklubb.com
E-post: 
hbk@hamarbluesklubb.com
Org.nr.: 984 874 855
Konto nr: 1822.05.48623

Eller ta kontakt med noen i styret.
Oversikt over styret i Hamar Bluesklubb finner du her.

Lukket side for styre her.
Tilbakemeldinger

FaceboookFacebook

Vær


Kart             





© LightWeb