Bluescruise på den hvite svane g The Jelly Roll Men (N)
+ Joe West & Kid Engen
Pris pr. person kr. 675
Kjøp
The Jelly Roll Men spiller old school, low down blues – slik det er ment å spilles. Deres live forestillinger er en komplett pakke! Den rette lyden, det riktige utseendet, holdningen og den rette følelsen! Bandet er en av de få som virkelig spiller de gamle greiene som dette. De fremfører gamle klassikere, og deres egne sanger er også i samme stil.
Bandet spilte inn sitt album «Jelly Roll Shuffle» med den prisvinnende produsenten Little Victor og The Jelly Roll Men og ble signert på Rhythm Bomb Records! De har jobbet med både norske og internasjonale musikere på scenen, og The Jelly Roll Men får stor oppmerksomhet i disse dager.
Dette er ekte vare, og de er på oppdrag for å sikre at den nesten glemte kunsten å spille tradisjonell blues overlever.
Kent Erik «9Fingers» Thorvaldsen – vokal og munnspill
Kai «The Russian» Evenstuen – trommer
Thomas «Pee Wee Grim» Thorvaldsen – gitar og vokal
Roar «Big Daddy» Wagenius – ståbass
Øyvind «Hollandale Slim» Stølefjell – piano og vokal
Bluestrain
BLUESTRAIN er en nettradio for blues musikk. Den er 15 år gammel og drives av NRK medarbeideren og forfatteren Jan-Christian Nordahl som blant annet har skrevet en flott bok som heter BLUES PÅ VERSEFØTTER (kan kjøpes på www.bluestrain.no)
BLUESTRAINgår i opptak, mandager kl. 21.00 til 22.00.
Radio Toten sender sendingene i opptak på onsdager og søndager kl. 18 (kun mandagens program).
PROGRAMMET VIDERE i 2019: (med forbehold om endringer)
Lørdag 17. August 2019 Eftasblues kl. 15.00
Sears Crossing Pris: Ordinær kr. HA-kort kr. Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. Medlemmer kr.
Sears Crossing er et rockeband, men også solide tradisjonsbærere av Blues. De trives aller best på klubber hvor atmosfæren er tett og intim og hvor stemningene er løs og ledig og skuldrene lave, men passer selvsagt også på en festivalscene. Kall dem gjerne pubrockere, og tenk deg Nine Below Zero live på the Marquee. De har hentet inspirasjon fra det beste rocken og blusen har kunnet vise til de siste 10 årene. Albert Collins på 60 tallet, Fleetwood Mac, Alman Brothers Band på 70-tallet og Rockpile og Fabulous Thunderbirds på tidlig 80-tall.
Siden har de spilt sjøl….
Bandet er:
Andreas Holø – vokal & gitar (frontfigur i Powerful Stuff i mer enn 20 år)
Arnfinn Tørrisen – gitar (Claudia Scott, Ottar ”Big Hand” Johansen, Casino Steel, Contenders, Roy Lønhøiden, Frank Aleksandersen og JT & The Buckshot Hunters)
Roar Espen Wagenius – bassgitar (Roy Lønhøiden, Greasy Gravy + mange år som freelance-musiker)
Lørdag 7. September 2019 Eftasblues kl. 15.00
Joakim Tinderholt & His Band
Pris: Ordinær kr. HA-kort kr. Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. Medlemmer kr.
Lørdag 19. Oktober 2019
Start kl. 21.00
The Real Thing
Pris: Ordinær kr. HA-kort kr. Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. Medlemmer kr.
Lørdag 16. November 2019
Start kl 21.00
Sue Foley
Pris: Ordinær kr. HA-kort kr. Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. Medlemmer kr.
Tidligere konserter 2019
Fredag 24. Mai 2019
hadde vi besøk av
Kai Strauss & The Electric Blues All-Stars(D/USA)
Kai Strauss & the Electric Blues Allstars
Kai Strauss er en dreven gitarist midt i tredve åra som har spilt blues siden ungdomstiden. Femten år med Memo Gonzalez & the Bluescasters. Da ble det mye texasblues på Kai Strauss siden Memo Gonzalez er fra Texas. Bandet spilte på Lillehammer Blues Weekend i 2007/2008. Gjestet Hamar Bluesklubb med texaneren Tony Vega for tre år siden. Denne gangen stilte Kai Strauss med sitt eget band som bestod av Kai Strauss på sang, gitar, Alex Lex på trommer (PS! Alex fikk Magic Slim & the Teardrops sitt trommesett da Magic Slim gikk bort), Kevin DuVernay bassgitar, Thomas Feldmann på tenor saksofon, munnspill og guttungen Nico Dreier å orgel og piano.
Snakk om timing!!
Strålende samspill av the Electric Blues Allstars. Fra første tone satt hårene i nakken på både undertegnede, publikum og lyd tekniker Per Gaalaas Berg. Fantastiske følelser av dette tyskamerikanske bandet. Proffe fra gata til avslutningsnummeret. Bandet rakk nesten ikke å få i seg middagen før de stod på scenen. Praktfullt gitarspill av Kai Strauss som spilte mye eget stoff samt låter fra de tre store kingene, Albert, B. B. og Freddie. Kai Strauss & the Electric Allstars ga nettopp ut et live album den 25. April, så mye ble viet den doble platen. Undertegnede snakket mye om stilarter med Kai Strauss før, i pausen, så gitaristen forandret programmet noe underveis. Han la inn blant annet en magisk Sven Zetterberg versjon på andre settet som fikk undertegnede til å ta til tårene. Atig med Thomas Feldmann på saksofon og munnspill. Han er en gnistrende musiker, har spilt med alle som kan blå musikk i Tyskland og Østerrike (PS! Undertegnede har 50 cd-plater med Thomas Feldmann som gjesteartist). Måten han angrep instrumentet, både med saksofonen og munnspillet var av klasse.
God sommer til alle blå personer, sees på Mjøsas hvite svane 22. Juni☺
Hat Fitz og Cara Robinson gjestet Gregers og Hamar en varm lørdag i april. Australske Fitz spiller på en gammel slitt Jazzmaster. Den skjeggete kjempen spiller urblues med mye slidespill på både jazzmasteren og blekk fela. Dobroen er i sitt rette element. Hans aksent skiller seg godt, nesten så vi europere må lytte ekstra godt for å få med seg ordene hans. Kona Cara Robinson hadde en herlig frisk framtoning i sang og humor. Hun var like fantasifull i stemmen som i fingrene. Trommer og perkusjon var hennes borg. Moro å høre keltisk fløyte med behagelig lydbilde. Da Cara Robinson fikk på seg radiatoren foran brystkassa å dro på seg de svarte hanskene med brodder. Da fikk publikum en salig blanding av pigger på asfalt vinterstid. Det låt sånn. Hat Fitz og Cara Robinson fikk med seg folket til klapp salver i alle varianter under begge settene. Den livlige damen fra Irland danset ivrig med sin ektemann på en trommesolo med keltisk fløyte i høysete. Moro å høre deres strålende tolkninger av Jessie Mae Hemphill og R. L. Burnside sin Holly Springs, MS blues. Det var som juke jointen til Junior Kimbrough hadde kommet til Hamar. Undertegnede kaller denne musikk formen for skrangleblues med høyt trykk. Du blir liksom dratt inn i en transe i bluesen, blir vekt først da opplevelsen er over.
Takk til lyd teknikker Per Gaalaas Berg og vårt flotte frivillighetskorps, de gjør en kjempe jobb i dag 27. April.
Gregers Live på Hamar fikk gjensyn med Bill Wyman sitt gamle rytme band. Ikke mange stjerner å finne blant rytme kongene på Gregers Live denne gang. Men en gjeng gamle rutinerte ringrever med kun en ung dame. Datteren til solo sangeren Beverley Skeete, Sara Jane Skeete. Disse to dronningene skapte friskhet i det noe gubbete ensemblet. Beverley Skeete sine tolkninger av Etta James sine klassikere varmet et stort Hamar publikum. Og hennes fremførelse av Screamin`Jay Hawkins "hit`n" "I put a spell on you" satt strålende til Beverley Skeete sin stemme prakt. Sara Jane Skeete hadde en lysere og friskere framtoning blant annet på Dorothy Moore sin "Misty blue". Keyboadisten Geraint Watkins hadde show både på tangentene å med stemmen. Hans glimrende orgel toner passet utmerket til Joe Liggins, Amos Milburn sine klassiske 40-talls låter "Pink champagne" og "chicken shack". Artig var det at han laget en ny versjon av "Johnny be good" blandet med louisiana toner på sitt piano. Som å høre Professor Longhair, Johnnie Johnson & Lloyd Glenn i samme setting. Englands kanskje beste nålevende saksofonist Frank Mead viste oss at han fortsatt er en stor underholder. Han sang og spilte munnspill på to spor "I`m shorty" av Willie Dixon og "Sugar babe" av Mance Lipscomb. Men alt i alt synes jeg Beverley Skeete har blitt en ener i dette ensemblet. Kompanjongen til Frank Mead på baryton saksofon Nick Payn har herlige "fise" lyder gjennom hele konserten
Takk til Per Gaalaas Berg på lyd og Jørn Nielsen på lys.
Bernard Allison gjestet Hamar som eneste sted i Skandinavia denne gang. For et stjernelag 54 åringen hadde med seg fra Minneapolis, Minnesota. På bass hadde han eldstemann på laget, George Moye, på tenor saksofon den eminente Josè Ned James som også bidro med congas, de to yngste band medlemmene var trommeslageren Mario Dawson og 19 årige Dylan Salfer på Telecaster gitar. Bernard Allison er Luther Allison sin eldste sønn. Luther Allison hadde en fantastisk karriere fram til sin død i August 1997. Sønnen Bernard Allison var kunstnerisk leder oss faren i tre år. Gikk i lære hos ham og hos Koko Taylor & Her Blues Machine. Bernard Allison startet sin solo karriere tidlig å 1990 -tallet.
Krydder blanding det luktet svidd av
Bernard Allison hadde med seg en gnistrende sett liste, hvor han blander amerikanske røtter på sitt herlige vis. Rått og upolert lydbilde både i stemmen og strenge spillet. Den strålende hornisten Josè James fikk virkelig blod på tann denne flotte fredags kvelden på Gregers Live. Var som å høre Coleman Hawkins i sine velmarksdager, rene sjefs toner av Josè James på sin tenor saksofon. Han angrep instrumentet som et krigsvåpen. Salen med publikum vibrerte, ristet som om noen hadde avfyrt en kanon. Unggutten Dylan Salfer fikk briljere i flere gitar soloer av sin mentor Bernard Allison i løpet av begge settene. Hoved personen Bernard Allison spilte flere låter fra de to siste plate utgivelsene "the mix" og "let it go". Men vi fikk også høre "rocket 88" av Ike Turner/Jack Brenston, som historien sier var den første rocke låten på jorden. Bernard Allison hyllet sin far med sporet "serious", en glimrende tema låt med lik start og avslutning. Hans prating med gitaren ga høy latter faktor. Så gikk artisten runden ut blant folket i salen på en "sakte blues"- Her var han helt ute i puben med gitaren, å på vei inn igjen fikk Liv Rognstad på nabo bordet spille slide gitar med en øl flaske på Bernard Allison sin gitar, til stor jubel brøl fra nabo bordene. Krydder blandingen av stilarter som Bernard Allison Group presenterer denne magiske aftenen var nydelig. Blues, Rhythm&Blues, Funk, Soulblues og Reggae. Timingen til bandet var som smeltet på tunga. den unge afro-amerikanske Mario Dawson var som "super mario" sammen med rutinerte George Moye på "slap bassen". Samtidig som Bernard Allison Group viste spilleglede på scenen, var alle i bandet ute i salen og pratet med fansen sin og skrev autografer. PS! Fikk melding på facebook dagen der på at Bernard Allison gikk sporeks bort til lyd tekniker Per Gaalaas Berg og klemte han. Beste lyd kvaliteten Bernard Allison hadde hatt på hele turnèen i Europa! Det var en fantastisk tilbakemelding å få fra en stor artist.
Arve Reistad fotograf fra BluesNews var på plass, han nøt hvert sekund, kanskje hans største opplevelse hittil. (Fredag 29.03.2019)
foto: Henning Johansen
Lørdag 16. Mars 2019
Built for Speed(N) feat. Jens Haugen og Lars Frank
Hamarmannen Anders Westhagen, som nå er bosatt i Elverum, gjestet Gregers Live med sitt Built for Speed. Denne gangen stilte Built for Speed med Frank Reiten på kontrabass, fordi den faste bassisten Ole Evensen hadde gyldig fravær. Built for Speed hadde denne gangen med seg gjester. Hamar fotografen Jens Edgar Haugen på piano og koring. Jens Edgar Haugen er kjent fra bandet Nonstop Boogie. Et svingband som spilte land og strand rundt i hele Norge for ti -femten år siden. Tenor saksofonisten Lars Frank kommer fra Oslo området. På trommer finner vi sønnen til Anders Westhagen, Andreas Reiten Westhagen. Built for Speed er kjent for rockabilly musikk. Men denne forestillingen ble rettet mot rock`n`roll begrepet. Siden bandet ble utvidet med gjester.
Built for Speed med rock`n`roll historie
Anders Westhagen fyller 50 å i år. Så hva er ikke bedre enn å hylle alle rocke stjernene med en festaften for Hamar Bluesklubb. Begge settene til Built for Speed ble stort sett viet 50 års helter. Hovedpersonen Anders Westhagen har spilt i flere rockeband blant annet Teen Cats, som var store på 80-tallet. Nå er det kun Built for Speed og Hard Rollin`Daddies som gjelder for gitaristen. Vi fikk høre herlig rock`n`roll mikset med moderne lydbilde. Her kom rocke låter med futt og sjel. Artige tekster med masse humor. Låter av Mabel Smith, Fats Domino, Eddie Cochran, Dave&Phil Alvin, Joe Tex, Nappy Brown, Tommy Ridgley og Greasy Gravy sporet "House party" av boogie-woogie legenden Amos Milburn. Alltid moro å høre selv komponert stoff. Her har Built for Speed blitt flinkere med årene. Bandet spilte seks kutt som Built for Speed har snekra sammen selv. Synes Anders Westhagen hadde satt sammen et strålende repertoar til rock`n`roll festen.
Takk til Rock`n`roll sjef Fredrik Ryberg for glimrende lydbilde under hele festen!
Blå hilsen Dag i klompfot bakken (Hamar Bluesklubb)
Den kvikke damen fra Wilson i North Carolina rocket scenen på Hamar, lørdag. Den lettbeinte damen, nå bosatt i New Orleans har blitt et populært skue i Europa. Hun er nå ute på sin vårlige turnè med sitt eget band. Her har hun sin mann Matt Hill på gitar og kor. Tex-mex bassisten Nick Gaitan fra Texas, den allsidige "freelance" batteri mesteren Marty Dodson fra San Diego, CA og blues nominerte solo gitaristen Laura Chavez også fra California. Bandet startet Europa turnèen i Oslo og Lillestrøm. Avslutter i månedsskiftet Mars - April i Finland.
Dancing queen fra New Orleans
Den unge dama fra New Orleans stod ikke stille et sekund, danse-trinnene rocket Hamar publikumet i senk. Overraskende mange soul spor fra denne afro-amerikanske dama. Bandet spilte flere låter fra hennes tre album. Her er navnene på cd-platene: "Here`s Nikki Hill" fra 2013 (5 spor fra den cd`n), "Heavy Hearts, Hard Fists" fra 2015 (5 spor) og "Feline Roots" fra 2017 (6 spor). Ikke mange låter fra hennes helter denne gang. Den friske og humoristiske låten "Scratchin my back" av James H. Moore alias Slim Harpo holdt salen i et jerngrep, på sitt vis. Blir mye lyd og høyt støynivå med to elektriske gitarer, og en elektrisk dame på to bein. Måten hun holder koken har hun fra tiden som garasje rocker. For det var hennes mann Matt Hill som slo gjennom med to solo album først, før Nikki Hill ble endel av bandet. Det gikk bare et år så fikk Nikki Hill mange tilhørere. Nå har hun faktisk blitt mer populær i Europa, enn hjemme i Statene. Etter at hun fikk med seg Laura Chavez fra California ble bandet mer kompakt. Forøvrig er Laura Chavez (ex. Candye Kane) nominert i instrumental kategorien 2019 av Blues Foundation. Publikum var i ekstase da Laura Chavez la ut på et av sine glimrende solo partier. Skjønner godt hvorfor flere "up coming" artister vil ha denne ettertraktede strenge formidleren ved sin side (spiller gitar med Vanessa Collier og Witney Shay).
Takk til Per Gaalaas Berg for flott lydbilde.
Blå hilsen
Klompfoten i Hamar Bluesklubb
“If Tina Turner and Little Richard had a daughter and raised her with the help of uncles James Brown and
Chuck Berry, she’d be like Nikki Hill.” – Minneapolis Star Tribune
“Hill is a petite powerhouse, with a booming voice that is as sweet and luscious as it is gritty and raw.”
For første gang stilte karmøyværingen med trio. Odin Staveland på trommer, perkusjon og kor. Staveland har i flere år spilt med Vamp. Rutinerte Kjetil Ulland spiller bassgitar, han har i flere år spilt rock, roots og bluegras musikk. Her har Bjørn Berge funnet innertieren, tror undertegnede. Etter to tiår alene på vegen med bare lyd teknikeren Peter Lundell som kompis og samarbeidspartner. Svenske Peter Lundell og Bjørn Berge har vært kompanjonger over hele Europa, ble vannvittig populære i Belgia, England og Tyskland for tolv år siden. Men det er tøft å være borte fra familie og morslandet i flere år.
Norgesmester i strengmetall
Bjørn Berge imponerte Hamar publikumet med slide spill vi sjelden hører på våre breddegrader. Bjørn Berge Electric Band, som han kaller sitt nyeste konsept. Etter noen år som med musiker i folkrock bandet Vamp ville Bjørn Berge være midtpunkt igjen. Bjørn Berge har kanskje landets beste stemme for bluesrock, blues, roots, amerikana og bluegras musikk. På Gregers Live viste strenge jokeren sitt store stemme vokal mønster. Folket fikk valuta for inngangsbilletten. Vestlendingen har nesten bare egne låter med tekster han sjøl har laget i de tre siste tiårene. 2. Februar 2019 ga Bjørn Berge Electric Band ut sin første plate sammen, "Who Else?" Fåes både på LP og cd, å det er Eric Malling sitt plateselskap Blue Mood i samarbeid med Grappa Musikkforlag som gir ut platen, www.cruisin.no hos Rune Halland.
Bjørn Berge kom til Hamar med egen lyd tekniker, Torleif Hervik. Nydelig dynamisk lydbilde under hele konserten på Gregers Live. Hamar Bluesklubb fikk en frisk oppvisning i slide gitar,, bare Sonny Landreth, Luther Dickinson, Rory Block, John Primer og Derek Trucks som kan vise til samme klasse. Hans Gibson ESG var varm og stil- skapende. Moro at Bjørn Berge har blitt en god person til å kommunisere med publikum, på "meatball", og et par andre låter fikk vi allsang. Artig at han startet kvelden med en klassiker, skrevet av John Estes, en stor låtskriver fra Mississippi. Den heter "Goin`to Brownsville". Han spilte fire spor fra "Who Else?". Tror at "Bitter Sweet" og "The Sun`s going down" vil bli topper på den nye skiva. Undertegnede likte best den sammensatte låten "Can`t quit you Baby after a while", en rolig medley med en blanding av Willie Dixon`s "Can`t quit you Baby" og Robert Geddins sin "My time after a while", begge disse sporene gjorde Otis Rush og John Mayall kjent for det europeiske publikumet på slutten av seksti tallet.
Ingen tvil om at Bjørn Berge Electric Band har kommet for godt. Samspillet til disse vestlendingene var strålende. Og detaljene til Odin Staveland på perkusjon var mildt sagt magisk. Han har en stor internasjonal karriære foran seg.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
