Pris: Ordinær kr. 200 HA-kort kr. 150Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. 150 Medlemmer kr. 125
-Stephen Thune, gitar
-Dani Skjellerud, Bass
-Ronny Løkken, Trommer
Lost Rhythm er en bluesrock trio fra Gjøvik/Ringsaker, som primært spiller egne låter med sjel, følelse og trøkk. Bandet har eksistert siden 2015, og har spilt på mange bluesscener. De har bl.a. vunnet Union Blues Cup uttaking på legendariske Buckleys scene i Oslo. Vi gleder oss til endelig å få Lost Rhythm på Eftasblues på Hamar og Gregers Live. Bandet spiller med en feeling som ikke er mange andre bluesrock band forunt, og består av: >Stephen Thune på gitar som spiller hakaslæpp på de fleste. Sammen med sin røffe stemme er han essensen av Lost Rhythm. >Dani Skjellerud på bass er skreddersydd til dette bandet. Spiller med feeling og stødighet som gjør grunnfjellet i Lost Rhythm. >Ronny Smedstuen Løkken på trommer. Med 30 års erfaring holder han det hele sammen i stødige rammer.
BLUESTRAIN er en nettradio for blues musikk. Den er 15 år gammel og drives av NRK medarbeideren og forfatteren Jan-Christian Nordahl som blant annet har skrevet en flott bok som heter BLUES PÅ VERSEFØTTER (kan kjøpes på www.bluestrain.no)
BLUESTRAINgår i opptak, mandager kl. 21.00 til 22.00.
Radio Toten sender sendingene i opptak på onsdager og søndager kl. 18 (kun mandagens program).
PROGRAMMET VIDERE i 2020: (med forbehold om endringer)
Lørdag 8. Februar 2020
Start kl 21.00
Gráinne Duffy (Irland)
Irland har fostret en lang og solid rekke av artister med sterke bluesinspirasjoner. Grainne Duffy er en av de nye som tar opp hansken etter Rory Gallagher, Van Morrison og Phil Lynott. Hun er et fyrverkeri av en artist som spiller blues, soul og bluesinspirert rock med sjel og imponerende overbevisning. Grainne Duffy bergtar alle med sin imponerende vokal, flotte gitarspill, sitt vinnende vesen og sterke scenepersonlighet.
Grainne Duffy er en ekte norgesvenn. Sammen med bandet sitt har hun spilt flere ganger i Norge de siste årene, både klubbjobber og festivaler.
EFTASBLUES Start kl 15.00 Steinar Raknes& Unni Wilhelmsen
– Stillhouse (N)
Steinar Raknes STILLHOUSE m/ Unni Wilhelmsen Chasing The Real Things er Raknes´ tredje album med prosjektet STILLHOUSE, der Raknes synger og spiller kontrabass. Bassisten skriver låter innenfor americana-sjangeren, og både coverlåter og egne låter bæres av det genuine særpreget i Raknes kontrabass-spill og vokal. På plata har bassisten med seg flere gjester, og mest fremtredende er munnspilleren Mickey Raphael fra Nashville, som til daglig spiller bl.a i Willie Nelson band. I tillegg bidrar et stjernelag av norske artister - Unni Wilhelmsen, Ane Brun og Solveig Slettahjell - vokal, Ola Kvernberg - fiolin, Kjetil Møster-sax, Andreas Utnem - trøorgel og Per Oddvar Johansen - sag, - til at plata er blitt en musikalsk perle med mange paletter.
På releasturnéen er bassisten på veien sammen med Unni Wilhelmsen, og sammen har de satt sammen et nydelig og sterkt repertoar. Unni og Steinar har begge svært uttrykksfulle stemmer, og kontrasten mellom de to gjør at de utfyller hverandre på en helt spesiell måte.
Raknes og Wilhelmsen har samarbeidet før, i forbindelse med Raknes sitt prosjekt STILLHOUSE - der han synger og spiller kontrabass. Kontrabass er det eneste instrumentet på scenen. Men Raknes spiller instrumentet som et orkester i seg selv. Han har en spillestil der han bruker fingerspill-teknikker som gjør at instrumentet fungerer både som en gitar og en bass. I tillegg tar han i bruk elektriske effekter, stomp box, og looping av både bass og stemmer. Dette er en konsert som varierer mellom det nære, intime og akustiske, - til store lydbilder med fullt rocke-trøkk.
Repertoaret er hovedsakling låter skrevet av Raknes, fra hans tre utgivelser i STILLHOUSE-serien, med hovedvekt på den siste plata Chasing The Real Things. I tillegg presenterer de fengende og særegne cover-versjoner av artister som Bruce Springsteen, Bob Dylan, og Depeche Mode.
Kjøp billett:
Lørdag 21. Mars 2020
Start kl 21.00 Steinar Albrigtsen & The Daily Blues and Americana Trio(N)
Den danske triple blues Danish Music Award vinner Big Creek Slim og den 73-årige amerikanske James Harman har indledet et samarbeide og turnerer sammen.
Konserterne er en optakt til deres kommende album, som skal innspilles i Danmark etter turnéen. De to bluessangere skifter med å synge sanger, og spiller low down-blues krydret med historier fra landevejen.
På scenen: James Harman og Big Creek Siim - begge på vokal/mundspill.
James “Icepick” Harman ...er fra Alabama og startet sin karriere som bluesmusiker i 1962 som kun 16-årig. Han ga ut en håndfuld singler på 60 tallet og bosatte sig i det sydlige California i 1970, hvor han med sitt Icehouse Blues Band spillede med bl.a. Big Joe Turner, John Lee Hooker, Freddie King, Muddy Waters, Albert King, B. B. King og T-Bone Walker.
I 1977 dannede han The James Harman Band, som han stadig turnerer flittigt med, når han ikke er på turne med ZZ-top, hvor han spiller mundspill. James er kendt som showman, talentfuld sangskriver, sanger og mundpiller. Han har udgitt mer enn 40 album og har 6 amerikanske Blues Music Awards nomineringer. Han siste album er fra 2019 - "Liquor Parking" på BigTone Records.
Big Creek Slim ...stormer fortsatt frem i Europa med dundrende stemme og en feelin’ uten like. Han tryllbinder sitt publikum med sin rå og pågående stil. Big Creek Slim er lagd av blues eller så er blues laget av han. Han har nettop vunnet en Danish Music Award for tredje gang med albummet “First Born”.
Bandet består av Wenche Malvina Wisløff på sang og piano, broren Svein Wisløff, gitar, Aksel Skretting på bass og Øystein Jevanord på trommer.
Lørdag 20. Juni 2020
Start kl 17.30*
Bluescruise
Tidligere konserter 2019
Lørdag 7. Desember 2019
EFTASBLUES med
Erik Harstad & Buzz Brothers (N)
Brumunddølens festaften
Erik Harstad bosatt på Mørkvedfeltet i Brumunddal vartet opp
med festblues hos Hamar Bluesklubb på Gregers Live, lørdag ettermiddag 7.
Desember. En fantastisk opplagt herremann i sitt ess. Denne gangen med
hadelendingene Jon Reidar Furulund, trommer og Per Øystein Erstad, bassgitar.
De spiller til daglig i bandet High Red sammen med Adam Douglas Enevolden.
Gitaristen Erik Harstad er et av de største blues gitaristene i landet.
Blant
220 betalende publikum var kona Else. Ny rekord for eftasblues. Moro å høre
Erik Harstad grave fram nye spor og gamle, nesten glemte låter. Undertegnede
nøt "dark seasons mood" og "tired of crying" av Rune Endal
og Johnny Winter i fulle drag. Og rytme seksjonen med Jon Reidar Furulund og
Per Øystein Erstad holder topp europeisk kvalitet. De spiller ofte sammen med
den amerikanske super gitaristen Josh Smith, som er en god venn av Joe
Bonamassa. Så Erik Harstad har et glimrende Buzzbrothers på laget.
Den som
fortsatt er ute etter Erik Harstad sine to CD-utgivelser finner disse i hyllene
hos Vinyl&Kafè visavi Festiviteten i Vangsvegen på Hamar. Flotte plater som
ALDRI går ut på dato!
Takk til Per Gaalaas Berg for topp lyd.
Takk til Jørn Nielsen for fargerik lys setting.
Blå God Jul!
Hilsen Dag i Hamar Bluesklubb
Lørdag 16. November 2019
Gregers Live Start kl 21.00
Sue Foley(CAN)
Texas toner svingte på Gregers Live
Den røde damen fra Kanada, fikk gitar interesserte til å måpe for Hamar Bluesklubb sine gjester i kveld. Makan til texas toner har verken undertegnede eller de andre som var tilstede på Hamar i går hørt før.
Sue Foley heter hun. Født i Ottawa, hovedstaden i Kanada, vokst opp i Austin, Texas. Spilte ofte på Antone`s (Clifford Antone sin legendariske klubb), The Continental Club, Skylark Lounge, The Saxon Pub og C-Boys Heart&Soul. Men det var vel på Antone`s det startet. Hun ble kjent med brødrene Vaughan(Jimmie og Stevie Ray), George Rains, Derek O`Brien, Mark Kazanoff, Sarah Brown, Angela Strehli.
Hun flyttet så tilbake til Toronto i Kanada. Hennes første tre utgivelser kom på plateselskapet Antone`s. Har også gitt ut plater sammen med Peter Karp, Deborah Coleman, Roxanne Potvin. Også delt scene med Ana Popovic, Candye Kane, Ronnie Earl og The Roomful of Blues.
Scene show som en tarantell
Sue Foley hadde en nydelig stemme som passet til glimrende gitar teknikk. Det bare fløt i rufsete texas toner på det første settet. Den første var en instrumental låt, spilt i høyt tempo, fabelaktivt utført. Den andre låten var fra hennes debut album som kom på banen i 1992, låta het "queen bee", skrevet av James H. Moore. Før hun klinte til med tittel kuttet fra hennes siste utgivelse på Stony Plain Records, "The Ice Queen". Den tittelen har vel noe med at hun er født med skøyter på beina i Kanada.
Hun hadde med seg Tom Bona på trommer. Han har vært med henne siden hun ga ut platen "Where the Action is" i 2002. Mens Leo Valvassori er et nytt bekjentskap på bass gitaren.
Fikk tårer i øynene da Sue Foley avsluttet første settet med Jody Williams sin "Moanin`for Molasses". Denne instrumentalen er et av mine store favoritter.
Sett to med taffel jazz og Middelhavs toner
I sett to kom Sue Foley på scenen med en akustisk gitar. Det første sporet var hun alene. Så kom Leo Valvassori med en halv akustisk Harmony bass gitar. Det ble spilt taffel jazz i tre låter. Før Sue Foley tok rollen som Al DiMeola/Paco DiLucia, å vi fikk høre en fantastisk "Mediterranean Sundance". VAKKERT! IMPONERENDE! BRILJANT! Før hun avsluttet med sin rosa telecaster med sporet "Run" fra hennes siste plate utgitt i 2018. Vi klappet henne tilbake på scenen. Hun og bandet spilte da "I don`t Care" av Leiber/Stoller. Praktfull musikalsk aften på Gregers Live av Sue Foley.
vanPaersa Bluesband er: Tor Børre Kristiansen, vokal/gitar/munnspill Jan Steinar Nikolaisen, trommer Tor Dahl, gitar/vokal Knut Pedersen, bass
Van Paersa Bluesband på eftasblues
Rutinerte Van Paersa Bluesband gjestet eftasblues på Gregers Live første November dagen. Bandet er sprett fra Skien i sør til Hamar midt i innlandet. Tor Børre Kristiansen er bandets overhode og drivkraft med sin whiskey røst. Tor Børre Kristiansen høres ut som en "bjørn" med unger. Stemmen passer utmerket til mørk bluesmusikk. På gitar har Van Paersa Bluesband Tor Dahl, også en rutinert ringrev. Bassen drifter Knut Pedersen. Siste på laget er Hamar gutten Jan Steinar Nikolaisen, han er batterist. Tor Børre Kristiansen og Jan Steinar Nikolaisen er også faste medlemmer i Hamar Bluesband.
Røff, møkkete Detroit blues
Van Paersa Bluesband leverte røff, møkkete amerikansk blues. Bilbyen Detroit passer uttrykket deres best. Tor Børre Kristiansen er født nord for polarsirkelen, er bandets talsmann, sanger, munnspiller og slide gitarist. Tor Dahl synger også. Men hn står mest for sugende gitar soloer. Det viste han på Gregers Live. Tor Børre`s sang minnet stort om Detroit legendene John Lee Hooker og Eddie Kirkland. Bandet spilte egne komponerte låter med følelse, her var Knut Pedersen på bassgitar og trommeslager Jan Steinar Nikolaisen i sitt ess. Tor Børre Kristiansen avsluttet med å synger John Lee Hooker sin klassiske spor "boom, boom", til trampeklapp fra et lydhørt feststemt publikum.
Takk til Ingrid Holum, som har gitt meg tilbakemeldinger om konserten.
The Real Thing fra Oslo og Akershus gjestet Hamar Bluesklubb en sen høstdag. The Real Thing går egentlig under jazz begrepet. Men har personer med personlig preg som er nærmere bluesen enn jazztoner. Det vil si en av verdensbeste Hammond B-3 organister spiller i The Real Thing. Bandet har hvert på vegen siden 1992 og spilt på alle scener. De består av Paul "palle" Wagnberg -hammond B-3 orgel med full basspedal rekke, Staffan William-Olsson på rytme og solo gitar, Dave Edge fra Southport og Liverpool - tenor, baryton saksofon og fløyte, Hermund Nygård på trommer og perkusjon.
Drømmelyd fra The Real Thing
Bandet kom rett fra Sunndalsøra til Hamar lørdag ettermiddag. Med full backline, både Leslie, å et nydelig møbel av et Hammond orgel. Etter en kort lydsjekk og varm mat kledde bandet seg i smoking. Rett klesdrakt er viktig for denne gjengen. Publikum koste seg enormt til orgel tonene som "palle" Wagnberg tryller ut av Leslien. Leslie er viktig får å få varm og dynamisk lydbilde. Og samspillet med Staffan William-Olsson gir undertegnede og publikum valuta for kvelden. Artig å høre Dave Edge briljere på diverse blåse instrumenter. Engelskmannen har vokst som entertainer etterat han tok over etter Sigurd Køhn som gikk bort under sunami i Thailand for tjue år siden. Denne gangen spilte også Dave Edge fløyte. Det passet utmerket til vuggende orgel toner. Den yngste, å den siste medlem i The Real Thing er Hermund Nygård bak spakene. Hans cymbal arbeid var enestående. Han har hvert i dette bandet i fem år nå. Og gjør The Real Thing til et rytme messig underverk. Bandet har ti plateutgivelser, den siste kom får et år siden, den heter "oh no! Not...the real thing...again!" Fra dette albumet spilte de alle sporene og "palle" Wagnberg sang på en låt.
Takk til frivillige, styremedlemmer, Daglig leder Jørn Nielsen og "stand in" lyd tekniker Anders Søbak får en uforglemmelig kveld!
Blå hilsen Dag i Hamar Bluesklubb
Lørdag 7. September 2019 Eftasblues kl. 15.00
Joakim Tinderholt (N) & His Band
Fremadstormede Joakim Tinderholt
Pur unge Joakim Tinderholt fra Telemark, gjestet Hamar Bluesklubb en tidlig høst dag. Joakim Tinderholt & His Band består av Håkon Høye på Harmony gitar fra Tynset, Kjell Magne Lauritsen på piano, Bill Troiani på bassgitar og koring, Sven Åge Lillehovde på trommer, Kasper Skullerud Værnes på tenor saksofon. Hovedpersonen Joakim Tinderholt synger og spiller gitar. Ettermiddagskonsertene i regi av Hamar Bluesklubb på Gregers Live har blitt en suksess. 120 betalende er vi godt fornøyd med.
Joakim Tinderholt`s stemmeprakt
Denne unge blueseren imponerer med en flott stemme. Han er like dyktig med stemmen enten det er blues, R&B, southern soul eller rock`n`roll. Hans tolkninger av Bo Diddley alias Elias McDaniel var en fryd for øre. Her parkerte Bill Troiani bass tonene tilbake på femtitallet og Sven Åge Lillehovde fikk bruk av sin rutine fra tretten år som trommeslager i et rockabilly band. Da kan undertegnede og alle musikk elskerne lukke øynene å bare nyte. Vi fikk også en strålende versjon av låten "Carol", laget av Chuck Berry. Personlig synes jeg det var moro å høre gitaristen Joakim Tinderholt, han har en særegen stil. Sangeren og gitaristen spiller uten plekter sånn som de fleste fargede artistene har gjort i år tider. Det gir en helt annen klang på strengene. Der har Joakim Tinderholt en fabelaktiv tilnærming til afro-amerikansk toneleie. Dette igjenkjenner jeg i hans glimrende stemmeprakt. Han minner meg om Otis Rush. En norsk Otis Rush med varm utstråling i sang og gitar lek. Helheten i bandet ble vist på beste måte på deres egne spor. Her var samholdet til bandmedlemmene fantastisk, det er noe nytt og friskt over Joakim Tinderholt & His Band. Med Kasper Skullerud Værnes på tenor saksofon, skaper Hamargutten et flott lyd landskap i låtene. Joakim Tinderholt & His Band avsluttet eftasbluesen med Eddy Clearwater sin "hillbilly blues" på beste sett.
Takk til styret, frivillige og lyd tekniker Per Gaalaas Berg får deres unnværlige arbeid før og etter settene.
Arnfinn Tørrisen – gitar (Claudia Scott, Ottar ”Big Hand” Johansen, Casino Steel, Contenders, Roy Lønhøiden, Frank Aleksandersen og JT & The Buckshot Hunters)
Roar Espen Wagenius – bassgitar gjestet Hamar Bluesklubb for andre gang. Sist de spilte får oss var i 2014.
Denne gang var det vårt nye konsept eftasblues som gjalt. Ca. 100 betalende møtte fram til ettermiddags konsert på Gregers Live. Flott stemning i salen under begge settene. Hoved person i Sears Crossing er Andreas Holø som har holdt det gående med blues, soul og Rock`n`Roll i flere manns aldre. Han er en stor entertainer. Flink til å få liv i publikum. Bandet spilte med høyt trykk på begge settene. Arnfinn Tørrisen på solo gitar har blitt en heftig og elegant gitarist. Rytmeseksjonen med renaværingen Rune Mykleby og Espen Roar Wagenius holdt toget på skinnene.
Ha et blå farget høstlys i bluesens ånd!
Dag Kohmann i Hamar Bluesklubb
Foto: Hanne Fossum
Video: Ole Jonny Trangsrud
Lørdag 22. Juni 2019 Vi startet fra Hamar kl. 17.30 Bluescruise på den hvite svane
g The Jelly Roll Men (N)
+ Joe West & Kid Engen
Drømmen på bøljan blå
Hamar Bluesklubb sitt første bluescruise ble et stort øyeblikk for styret, frivillige, sponsorer og blues elskere fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Møre & Romsdal, Sogn & Fjordande, Akershus og Oslo. I det den gamle hjuldamperen forlot skibladnerbrygga på Hamar blåste det frisk bris, men det løyet noe rett etterat Skibladner la fra bryggekanten. Passasjerene satte seg godt til rette oppe på toppdekk bak på "den gamle damen". Hjuldamperen tutet to ganger før den rygget ut fra bryggen. Snudde og rullet langs furnesfjorden mot Brumunddal. Svingte til venstre rett utenfor skyskraperen og dampet på veg mot Tingnes og Helgøya før båten la om kursen mot Stangelandet og sjøvegen videre forbi Atlungstad og midtfjords igjen. Så tilbake til Hamar.
Musikalsk delikatesse med rekerbord, lokalt øl, rødvin, hvitvin og alkohol fritt drikke.
Oppvarmings duoen med Kidwest kom på podiet først. Scenen var en sitte gruppe med benker. Her hadde begge bandene rigget til utstyret sitt for opptreden. Kidwest som er Kid Engen på sang og munnspill fra Sandvika/Sørskogbygda og Steinar Arnes alias Joe West på sang og gitar, bosatt på Jømna. Kidwest spiller blues, roots og amerikana. Friske blå toner fra duoen med låter av Jerry McCain, J. J. Cale, J. B. Lenior og Elizabeth Cotten. Steinar Arnes er en glimrende strengemagiker. Stemmen holder høy kvalitetet. Blir spennende å høre mer fra disse to ved en senere anledning. Halvparten av passasjerene gikk ned til laveste dekk for å spise reker med tilbehør. Skibladner hadde lokalt øl om bord, det het Stange Stasjon.
Jelly Roll Men "rulet" på Mjøsa
Gangster kledde totninger stjal overskriftene på Skibladner denne flotte sommerdagen. Kent Erik Thorvalden på sang ogg munnspill er i det spøkefulle hjørnet. Sånt skaper stemning blant folkehavet oppe på toppdekk. Bror Thomas Grim Thorvaldsen drar en nydelig gitar solo på hans nye Gibson Jaguar gitar (nettopp handlet fra den danske stjernegitaristen Ronni A. Boysen). Thomas Grim Thorvaldsen har blitt en komplett strenge tolker. Bassist Ole Martin Røsten byttet ut kontrabassen med en elektrisk bass. Han og Kai Evenstuen på trommer flyter som hjuldamperen fra 1856. Multiinstrumentalisten Øyvind Stølefjell på pianoet viste oss andre talenter på sett to. Han tok plass ved mikrofonen og hang på seg en elgammel Høfner gitar for slide spill. Undertegnede og resten av gjestene nøt hver tone fra Arendalværingen. Som å høre de gamle mesterne Robert Nighthawk, Tampa Red og Homesick James fra deres velmarksdager. Bluespoeten Jan-Christian Norrdahl fikk også fremført noen dikt fra samlingen "bluespoetens andre symfoni". Bjørn Olsen fra Oslo Bluesklubb gjestet Jelly Roll Men på et par spor med sitt munnspill. Skibladner, Mjøsas hvite svane var et strålende fartøy for blå strofer denne praktfulle sommerkvelden.
Blå hilsen
Dag Kohmann i Hamar Bluesklubb
Foto: Henning Johansen
Kent Erik «9Fingers» Thorvaldsen
– vokal og munnspill
Kai «The Russian» Evenstuen
– trommer
Thomas «Pee Wee Grim» Thorvaldsen
– gitar og vokal
Roar «Big Daddy» Wagenius
– ståbass
Øyvind «Hollandale Slim» Stølefjell
– piano og vokal
Fredag 24. Mai 2019
hadde vi besøk av
Kai Strauss & The Electric Blues All-Stars(D/USA)
Kai Strauss & the Electric Blues Allstars
Kai Strauss er en dreven gitarist midt i tredve åra som har spilt blues siden ungdomstiden. Femten år med Memo Gonzalez & the Bluescasters. Da ble det mye texasblues på Kai Strauss siden Memo Gonzalez er fra Texas. Bandet spilte på Lillehammer Blues Weekend i 2007/2008. Gjestet Hamar Bluesklubb med texaneren Tony Vega for tre år siden. Denne gangen stilte Kai Strauss med sitt eget band som bestod av Kai Strauss på sang, gitar, Alex Lex på trommer (PS! Alex fikk Magic Slim & the Teardrops sitt trommesett da Magic Slim gikk bort), Kevin DuVernay bassgitar, Thomas Feldmann på tenor saksofon, munnspill og guttungen Nico Dreier å orgel og piano.
Snakk om timing!!
Strålende samspill av the Electric Blues Allstars. Fra første tone satt hårene i nakken på både undertegnede, publikum og lyd tekniker Per Gaalaas Berg. Fantastiske følelser av dette tyskamerikanske bandet. Proffe fra gata til avslutningsnummeret. Bandet rakk nesten ikke å få i seg middagen før de stod på scenen. Praktfullt gitarspill av Kai Strauss som spilte mye eget stoff samt låter fra de tre store kingene, Albert, B. B. og Freddie. Kai Strauss & the Electric Allstars ga nettopp ut et live album den 25. April, så mye ble viet den doble platen. Undertegnede snakket mye om stilarter med Kai Strauss før, i pausen, så gitaristen forandret programmet noe underveis. Han la inn blant annet en magisk Sven Zetterberg versjon på andre settet som fikk undertegnede til å ta til tårene. Atig med Thomas Feldmann på saksofon og munnspill. Han er en gnistrende musiker, har spilt med alle som kan blå musikk i Tyskland og Østerrike (PS! Undertegnede har 50 cd-plater med Thomas Feldmann som gjesteartist). Måten han angrep instrumentet, både med saksofonen og munnspillet var av klasse.
God sommer til alle blå personer, sees på Mjøsas hvite svane 22. Juni☺
Hat Fitz og Cara Robinson gjestet Gregers og Hamar en varm lørdag i april. Australske Fitz spiller på en gammel slitt Jazzmaster. Den skjeggete kjempen spiller urblues med mye slidespill på både jazzmasteren og blekk fela. Dobroen er i sitt rette element. Hans aksent skiller seg godt, nesten så vi europere må lytte ekstra godt for å få med seg ordene hans. Kona Cara Robinson hadde en herlig frisk framtoning i sang og humor. Hun var like fantasifull i stemmen som i fingrene. Trommer og perkusjon var hennes borg. Moro å høre keltisk fløyte med behagelig lydbilde. Da Cara Robinson fikk på seg radiatoren foran brystkassa å dro på seg de svarte hanskene med brodder. Da fikk publikum en salig blanding av pigger på asfalt vinterstid. Det låt sånn. Hat Fitz og Cara Robinson fikk med seg folket til klapp salver i alle varianter under begge settene. Den livlige damen fra Irland danset ivrig med sin ektemann på en trommesolo med keltisk fløyte i høysete. Moro å høre deres strålende tolkninger av Jessie Mae Hemphill og R. L. Burnside sin Holly Springs, MS blues. Det var som juke jointen til Junior Kimbrough hadde kommet til Hamar. Undertegnede kaller denne musikk formen for skrangleblues med høyt trykk. Du blir liksom dratt inn i en transe i bluesen, blir vekt først da opplevelsen er over.
Takk til lyd teknikker Per Gaalaas Berg og vårt flotte frivillighetskorps, de gjør en kjempe jobb i dag 27. April.
Gregers Live på Hamar fikk gjensyn med Bill Wyman sitt gamle rytme band. Ikke mange stjerner å finne blant rytme kongene på Gregers Live denne gang. Men en gjeng gamle rutinerte ringrever med kun en ung dame. Datteren til solo sangeren Beverley Skeete, Sara Jane Skeete. Disse to dronningene skapte friskhet i det noe gubbete ensemblet. Beverley Skeete sine tolkninger av Etta James sine klassikere varmet et stort Hamar publikum. Og hennes fremførelse av Screamin`Jay Hawkins "hit`n" "I put a spell on you" satt strålende til Beverley Skeete sin stemme prakt. Sara Jane Skeete hadde en lysere og friskere framtoning blant annet på Dorothy Moore sin "Misty blue". Keyboadisten Geraint Watkins hadde show både på tangentene å med stemmen. Hans glimrende orgel toner passet utmerket til Joe Liggins, Amos Milburn sine klassiske 40-talls låter "Pink champagne" og "chicken shack". Artig var det at han laget en ny versjon av "Johnny be good" blandet med louisiana toner på sitt piano. Som å høre Professor Longhair, Johnnie Johnson & Lloyd Glenn i samme setting. Englands kanskje beste nålevende saksofonist Frank Mead viste oss at han fortsatt er en stor underholder. Han sang og spilte munnspill på to spor "I`m shorty" av Willie Dixon og "Sugar babe" av Mance Lipscomb. Men alt i alt synes jeg Beverley Skeete har blitt en ener i dette ensemblet. Kompanjongen til Frank Mead på baryton saksofon Nick Payn har herlige "fise" lyder gjennom hele konserten
Takk til Per Gaalaas Berg på lyd og Jørn Nielsen på lys.
Bernard Allison gjestet Hamar som eneste sted i Skandinavia denne gang. For et stjernelag 54 åringen hadde med seg fra Minneapolis, Minnesota. På bass hadde han eldstemann på laget, George Moye, på tenor saksofon den eminente Josè Ned James som også bidro med congas, de to yngste band medlemmene var trommeslageren Mario Dawson og 19 årige Dylan Salfer på Telecaster gitar. Bernard Allison er Luther Allison sin eldste sønn. Luther Allison hadde en fantastisk karriere fram til sin død i August 1997. Sønnen Bernard Allison var kunstnerisk leder oss faren i tre år. Gikk i lære hos ham og hos Koko Taylor & Her Blues Machine. Bernard Allison startet sin solo karriere tidlig å 1990 -tallet.
Krydder blanding det luktet svidd av
Bernard Allison hadde med seg en gnistrende sett liste, hvor han blander amerikanske røtter på sitt herlige vis. Rått og upolert lydbilde både i stemmen og strenge spillet. Den strålende hornisten Josè James fikk virkelig blod på tann denne flotte fredags kvelden på Gregers Live. Var som å høre Coleman Hawkins i sine velmarksdager, rene sjefs toner av Josè James på sin tenor saksofon. Han angrep instrumentet som et krigsvåpen. Salen med publikum vibrerte, ristet som om noen hadde avfyrt en kanon. Unggutten Dylan Salfer fikk briljere i flere gitar soloer av sin mentor Bernard Allison i løpet av begge settene. Hoved personen Bernard Allison spilte flere låter fra de to siste plate utgivelsene "the mix" og "let it go". Men vi fikk også høre "rocket 88" av Ike Turner/Jack Brenston, som historien sier var den første rocke låten på jorden. Bernard Allison hyllet sin far med sporet "serious", en glimrende tema låt med lik start og avslutning. Hans prating med gitaren ga høy latter faktor. Så gikk artisten runden ut blant folket i salen på en "sakte blues"- Her var han helt ute i puben med gitaren, å på vei inn igjen fikk Liv Rognstad på nabo bordet spille slide gitar med en øl flaske på Bernard Allison sin gitar, til stor jubel brøl fra nabo bordene. Krydder blandingen av stilarter som Bernard Allison Group presenterer denne magiske aftenen var nydelig. Blues, Rhythm&Blues, Funk, Soulblues og Reggae. Timingen til bandet var som smeltet på tunga. den unge afro-amerikanske Mario Dawson var som "super mario" sammen med rutinerte George Moye på "slap bassen". Samtidig som Bernard Allison Group viste spilleglede på scenen, var alle i bandet ute i salen og pratet med fansen sin og skrev autografer. PS! Fikk melding på facebook dagen der på at Bernard Allison gikk sporeks bort til lyd tekniker Per Gaalaas Berg og klemte han. Beste lyd kvaliteten Bernard Allison hadde hatt på hele turnèen i Europa! Det var en fantastisk tilbakemelding å få fra en stor artist.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
