Pris: Ordinær kr. 300 HA-kort kr. 225 Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. 225 Medlemmer kr. 200
The Real Thing har siden starten i 1992 spilt mer enn 1500 konserter og solgt over 55 000 plater med hardtsvingende, orgelbasert souljazz, inspirert av storheter som Jimmy Smith, Jack McDuff, George Benson og Wes Montgomery.
The Real Thing som "aldri går av scenen i tørr smoking" har opparbeidet seg en solid fanskare også utenfor jazzmenigheten.
The Real Thing:
- Paul "Palle" Wagnberg, kanskje den beste hammond B-3 organisten i hele verden, bare Joey DeFrancesco som kan måle seg med Palle. Paul Wagnberg har også sitt eget band, Paul Wagnberg Organ Unit, hvor han også synger sjøl. Spiller noen ganger med T-Bear & The Dukes fra Arvika, som vi hadde på Hamar i fjor høst.
-Staffan William-Olsson, en klasse gitarist, har spilt og spiller med Mulens Portland Combo, Mezzoforthe (Islandsk stjerne band) og Transatlantic (USA-stjerner med Wagnberg).
-Dave Edge, altsaksofonist og en skikkelig lagspiller. I forhold til Sigurd Køhn som improvoserte mye mer.
-Hermund Nygård, trommer og perkusjon, er den nyeste i bandet, en fantastisk trommeslager. Her kan vi få overraskelser på perkusjon. Har tidligere spilt med Kasper Skullerud Værnes(fra Hamar) og Hallgeir Pedersen (fra Øksfjord i Finnmark) i 40-årslaget til Hamar gitaristen Svein Erling Sannerud.
Bluestrain
BLUESTRAIN er en nettradio for blues musikk. Den er 15 år gammel og drives av NRK medarbeideren og forfatteren Jan-Christian Nordahl som blant annet har skrevet en flott bok som heter BLUES PÅ VERSEFØTTER (kan kjøpes på www.bluestrain.no)
BLUESTRAINgår i opptak, mandager kl. 21.00 til 22.00.
Radio Toten sender sendingene i opptak på onsdager og søndager kl. 18 (kun mandagens program).
Dag Kohmann er med på live sendingene fra kl.18.30, hvor han presenterer en farget artist.
The Real Thing gleder seg til å fyre opp turnébussen, løfte 200 kg Hammondorgel, sjekke at sløyfa er rett og gyve løs på gammelt og nytt repertoar, ikke minst fra platen "Oh No, Not The Real Thing Again…"
Blå hilsen
Dag
YouTube:
Samarbeidspartnere overnatting og mat:
Vi takker våre viktige støttespillere:
BLI MEDLEM i HBK 2019! Vi ønsker nye medlemmer i Hamar Bluesklubb hjertelig velkommen! Se medlemsfordelene og tegn >medlemskap
PROGRAMMET VIDERE i 2019: (med forbehold om endringer)
Lørdag 2. November 2019
EFTASBLUES Start kl. 15.00
vanPaersa Bluesband (N) vanPaersa Bluesband er et band med sterke røtter i amerikansk blues, og spiller musikk av artister som John Lee Hooker, Muddy Waters, Howlin’ Wolf og B.B. King. Bandet har også med noen egenkomponerte låter.
vanPaersa Bluesband består av rutinerte musikere som har spilt sammen i en årrekke, og som har turnert over hele landet. Bandet har lokale innslag fra bl.a. Hamar Bluesband i Tor Børre Kristiansen, vokal/gitar/munnspill og Jan Steinar Nikolaisen, trommer. Øvrige bandmedlemmer er Tor Dahl, gitar/vokal og Knut Pedersen, bass.
Pris: Ordinær kr. 150 HA-kort kr. 100 Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. 100 Medlemmer kr. 100
Sue Foley (CAN) Fra ALLMUSIC: This highly touted vocalist/guitarist originally hails from Ottawa, Canada, although her home base shifted to Austin, Texas, when she signed with Antone's Records and cut her debut set, Young Girl Blues, in 1992 (an encore, Without a Warning, quickly followed). Foley's wicked lead guitar makes her a rarity among blueswomen.
When she was a child in Ottawa, Foley listened to rock & roll and blues-rock groups like the Rolling Stones. Although these bands sowed the seeds of her affection for the blues, her love for the music didn't blossom until she witnessed James Cotton in concert when she was 15 years old. Cotton inspired Foley to pick up the electric guitar. During her late teens and early twenties, she jammed with local Ottawa bar bands. She didn't form her own group until she moved to Vancouver in the mid-'80s.
Big City BluesFoley sent a demo tape to Antone's Records in 1990. Impressed, the label arranged an audition for the guitarist. Sue moved to Austin and soon signed a recording contract with Antone's. In 1992, her debut album, Young Girl Blues, was released. It was acclaimed by a number of blues publications. Two years later she released her second album, Without a Warning. It was followed by Big City Blues in 1995. Subsequent efforts included 1996's A Walk in the Sun, 1998's Ten Days in November, and 2000's Love Comin' Down and Back to the Blues.
Where the Action IsWhere the Action Is appeared in 2002 on Shanachie Records. Foley then switched to Ruf Records for her next two albums, 2004's Change and 2006's New Used Car. In 2007 Foley released Time Bomb, a collaborative effort with fellow Ruf labelmates Deborah Coleman and Roxanne Potvin. Foley moved to Blind Pig in 2010 for He Said She Said, a duet album with Peter Karp. The pair re-teamed in 2012 for Beyond the Crossroads. Foley returned to solo recordings in 2018 with The Ice Queen.
Pris: Ordinær kr. 350 HA-kort kr. 250 Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. 250 Medlemmer kr. 200 kjøp billett her:
Blues in a Cop (N) Pris: Ordinær kr. x HA-kort kr. x Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. x Medlemmer kr. x
Lørdag 7. Desember 2019
EFTASBLUES Start kl 15.00
Erik Harstad (N) Erik Harstad stiller med Jon Reidar Furulund (trommer) og Per Øystein Erstad (bass)
Pris: Ordinær kr. x HA-kort kr. x Husk å ta med HA-kort! Studenter kr. x Medlemmer kr. x
Tidligere konserter 2019
Lørdag 7. September 2019 Eftasblues kl. 15.00
Joakim Tinderholt (N) & His Band
Fremadstormede Joakim Tinderholt
Pur unge Joakim Tinderholt fra Telemark, gjestet Hamar Bluesklubb en tidlig høst dag. Joakim Tinderholt & His Band består av Håkon Høye på Harmony gitar fra Tynset, Kjell Magne Lauritsen på piano, Bill Troiani på bassgitar og koring, Sven Åge Lillehovde på trommer, Kasper Skullerud Værnes på tenor saksofon. Hovedpersonen Joakim Tinderholt synger og spiller gitar. Ettermiddagskonsertene i regi av Hamar Bluesklubb på Gregers Live har blitt en suksess. 120 betalende er vi godt fornøyd med.
Joakim Tinderholt`s stemmeprakt
Denne unge blueseren imponerer med en flott stemme. Han er like dyktig med stemmen enten det er blues, R&B, southern soul eller rock`n`roll. Hans tolkninger av Bo Diddley alias Elias McDaniel var en fryd for øre. Her parkerte Bill Troiani bass tonene tilbake på femtitallet og Sven Åge Lillehovde fikk bruk av sin rutine fra tretten år som trommeslager i et rockabilly band. Da kan undertegnede og alle musikk elskerne lukke øynene å bare nyte. Vi fikk også en strålende versjon av låten "Carol", laget av Chuck Berry. Personlig synes jeg det var moro å høre gitaristen Joakim Tinderholt, han har en særegen stil. Sangeren og gitaristen spiller uten plekter sånn som de fleste fargede artistene har gjort i år tider. Det gir en helt annen klang på strengene. Der har Joakim Tinderholt en fabelaktiv tilnærming til afro-amerikansk toneleie. Dette igjenkjenner jeg i hans glimrende stemmeprakt. Han minner meg om Otis Rush. En norsk Otis Rush med varm utstråling i sang og gitar lek. Helheten i bandet ble vist på beste måte på deres egne spor. Her var samholdet til bandmedlemmene fantastisk, det er noe nytt og friskt over Joakim Tinderholt & His Band. Med Kasper Skullerud Værnes på tenor saksofon, skaper Hamargutten et flott lyd landskap i låtene. Joakim Tinderholt & His Band avsluttet eftasbluesen med Eddy Clearwater sin "hillbilly blues" på beste sett.
Takk til styret, frivillige og lyd tekniker Per Gaalaas Berg får deres unnværlige arbeid før og etter settene.
Arnfinn Tørrisen – gitar (Claudia Scott, Ottar ”Big Hand” Johansen, Casino Steel, Contenders, Roy Lønhøiden, Frank Aleksandersen og JT & The Buckshot Hunters)
Roar Espen Wagenius – bassgitar gjestet Hamar Bluesklubb for andre gang. Sist de spilte får oss var i 2014.
Denne gang var det vårt nye konsept eftasblues som gjalt. Ca. 100 betalende møtte fram til ettermiddags konsert på Gregers Live. Flott stemning i salen under begge settene. Hoved person i Sears Crossing er Andreas Holø som har holdt det gående med blues, soul og Rock`n`Roll i flere manns aldre. Han er en stor entertainer. Flink til å få liv i publikum. Bandet spilte med høyt trykk på begge settene. Arnfinn Tørrisen på solo gitar har blitt en heftig og elegant gitarist. Rytmeseksjonen med renaværingen Rune Mykleby og Espen Roar Wagenius holdt toget på skinnene.
Ha et blå farget høstlys i bluesens ånd!
Dag Kohmann i Hamar Bluesklubb
Foto: Hanne Fossum
Video: Ole Jonny Trangsrud
Lørdag 22. Juni 2019 Vi startet fra Hamar kl. 17.30 Bluescruise på den hvite svane
g The Jelly Roll Men (N)
+ Joe West & Kid Engen
Drømmen på bøljan blå
Hamar Bluesklubb sitt første bluescruise ble et stort øyeblikk for styret, frivillige, sponsorer og blues elskere fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Møre & Romsdal, Sogn & Fjordande, Akershus og Oslo. I det den gamle hjuldamperen forlot skibladnerbrygga på Hamar blåste det frisk bris, men det løyet noe rett etterat Skibladner la fra bryggekanten. Passasjerene satte seg godt til rette oppe på toppdekk bak på "den gamle damen". Hjuldamperen tutet to ganger før den rygget ut fra bryggen. Snudde og rullet langs furnesfjorden mot Brumunddal. Svingte til venstre rett utenfor skyskraperen og dampet på veg mot Tingnes og Helgøya før båten la om kursen mot Stangelandet og sjøvegen videre forbi Atlungstad og midtfjords igjen. Så tilbake til Hamar.
Musikalsk delikatesse med rekerbord, lokalt øl, rødvin, hvitvin og alkohol fritt drikke.
Oppvarmings duoen med Kidwest kom på podiet først. Scenen var en sitte gruppe med benker. Her hadde begge bandene rigget til utstyret sitt for opptreden. Kidwest som er Kid Engen på sang og munnspill fra Sandvika/Sørskogbygda og Steinar Arnes alias Joe West på sang og gitar, bosatt på Jømna. Kidwest spiller blues, roots og amerikana. Friske blå toner fra duoen med låter av Jerry McCain, J. J. Cale, J. B. Lenior og Elizabeth Cotten. Steinar Arnes er en glimrende strengemagiker. Stemmen holder høy kvalitetet. Blir spennende å høre mer fra disse to ved en senere anledning. Halvparten av passasjerene gikk ned til laveste dekk for å spise reker med tilbehør. Skibladner hadde lokalt øl om bord, det het Stange Stasjon.
Jelly Roll Men "rulet" på Mjøsa
Gangster kledde totninger stjal overskriftene på Skibladner denne flotte sommerdagen. Kent Erik Thorvalden på sang ogg munnspill er i det spøkefulle hjørnet. Sånt skaper stemning blant folkehavet oppe på toppdekk. Bror Thomas Grim Thorvaldsen drar en nydelig gitar solo på hans nye Gibson Jaguar gitar (nettopp handlet fra den danske stjernegitaristen Ronni A. Boysen). Thomas Grim Thorvaldsen har blitt en komplett strenge tolker. Bassist Ole Martin Røsten byttet ut kontrabassen med en elektrisk bass. Han og Kai Evenstuen på trommer flyter som hjuldamperen fra 1856. Multiinstrumentalisten Øyvind Stølefjell på pianoet viste oss andre talenter på sett to. Han tok plass ved mikrofonen og hang på seg en elgammel Høfner gitar for slide spill. Undertegnede og resten av gjestene nøt hver tone fra Arendalværingen. Som å høre de gamle mesterne Robert Nighthawk, Tampa Red og Homesick James fra deres velmarksdager. Bluespoeten Jan-Christian Norrdahl fikk også fremført noen dikt fra samlingen "bluespoetens andre symfoni". Bjørn Olsen fra Oslo Bluesklubb gjestet Jelly Roll Men på et par spor med sitt munnspill. Skibladner, Mjøsas hvite svane var et strålende fartøy for blå strofer denne praktfulle sommerkvelden.
Blå hilsen
Dag Kohmann i Hamar Bluesklubb
Foto: Henning Johansen
Kent Erik «9Fingers» Thorvaldsen
– vokal og munnspill
Kai «The Russian» Evenstuen
– trommer
Thomas «Pee Wee Grim» Thorvaldsen
– gitar og vokal
Roar «Big Daddy» Wagenius
– ståbass
Øyvind «Hollandale Slim» Stølefjell
– piano og vokal
Fredag 24. Mai 2019
hadde vi besøk av
Kai Strauss & The Electric Blues All-Stars(D/USA)
Kai Strauss & the Electric Blues Allstars
Kai Strauss er en dreven gitarist midt i tredve åra som har spilt blues siden ungdomstiden. Femten år med Memo Gonzalez & the Bluescasters. Da ble det mye texasblues på Kai Strauss siden Memo Gonzalez er fra Texas. Bandet spilte på Lillehammer Blues Weekend i 2007/2008. Gjestet Hamar Bluesklubb med texaneren Tony Vega for tre år siden. Denne gangen stilte Kai Strauss med sitt eget band som bestod av Kai Strauss på sang, gitar, Alex Lex på trommer (PS! Alex fikk Magic Slim & the Teardrops sitt trommesett da Magic Slim gikk bort), Kevin DuVernay bassgitar, Thomas Feldmann på tenor saksofon, munnspill og guttungen Nico Dreier å orgel og piano.
Snakk om timing!!
Strålende samspill av the Electric Blues Allstars. Fra første tone satt hårene i nakken på både undertegnede, publikum og lyd tekniker Per Gaalaas Berg. Fantastiske følelser av dette tyskamerikanske bandet. Proffe fra gata til avslutningsnummeret. Bandet rakk nesten ikke å få i seg middagen før de stod på scenen. Praktfullt gitarspill av Kai Strauss som spilte mye eget stoff samt låter fra de tre store kingene, Albert, B. B. og Freddie. Kai Strauss & the Electric Allstars ga nettopp ut et live album den 25. April, så mye ble viet den doble platen. Undertegnede snakket mye om stilarter med Kai Strauss før, i pausen, så gitaristen forandret programmet noe underveis. Han la inn blant annet en magisk Sven Zetterberg versjon på andre settet som fikk undertegnede til å ta til tårene. Atig med Thomas Feldmann på saksofon og munnspill. Han er en gnistrende musiker, har spilt med alle som kan blå musikk i Tyskland og Østerrike (PS! Undertegnede har 50 cd-plater med Thomas Feldmann som gjesteartist). Måten han angrep instrumentet, både med saksofonen og munnspillet var av klasse.
God sommer til alle blå personer, sees på Mjøsas hvite svane 22. Juni☺
Hat Fitz og Cara Robinson gjestet Gregers og Hamar en varm lørdag i april. Australske Fitz spiller på en gammel slitt Jazzmaster. Den skjeggete kjempen spiller urblues med mye slidespill på både jazzmasteren og blekk fela. Dobroen er i sitt rette element. Hans aksent skiller seg godt, nesten så vi europere må lytte ekstra godt for å få med seg ordene hans. Kona Cara Robinson hadde en herlig frisk framtoning i sang og humor. Hun var like fantasifull i stemmen som i fingrene. Trommer og perkusjon var hennes borg. Moro å høre keltisk fløyte med behagelig lydbilde. Da Cara Robinson fikk på seg radiatoren foran brystkassa å dro på seg de svarte hanskene med brodder. Da fikk publikum en salig blanding av pigger på asfalt vinterstid. Det låt sånn. Hat Fitz og Cara Robinson fikk med seg folket til klapp salver i alle varianter under begge settene. Den livlige damen fra Irland danset ivrig med sin ektemann på en trommesolo med keltisk fløyte i høysete. Moro å høre deres strålende tolkninger av Jessie Mae Hemphill og R. L. Burnside sin Holly Springs, MS blues. Det var som juke jointen til Junior Kimbrough hadde kommet til Hamar. Undertegnede kaller denne musikk formen for skrangleblues med høyt trykk. Du blir liksom dratt inn i en transe i bluesen, blir vekt først da opplevelsen er over.
Takk til lyd teknikker Per Gaalaas Berg og vårt flotte frivillighetskorps, de gjør en kjempe jobb i dag 27. April.
Gregers Live på Hamar fikk gjensyn med Bill Wyman sitt gamle rytme band. Ikke mange stjerner å finne blant rytme kongene på Gregers Live denne gang. Men en gjeng gamle rutinerte ringrever med kun en ung dame. Datteren til solo sangeren Beverley Skeete, Sara Jane Skeete. Disse to dronningene skapte friskhet i det noe gubbete ensemblet. Beverley Skeete sine tolkninger av Etta James sine klassikere varmet et stort Hamar publikum. Og hennes fremførelse av Screamin`Jay Hawkins "hit`n" "I put a spell on you" satt strålende til Beverley Skeete sin stemme prakt. Sara Jane Skeete hadde en lysere og friskere framtoning blant annet på Dorothy Moore sin "Misty blue". Keyboadisten Geraint Watkins hadde show både på tangentene å med stemmen. Hans glimrende orgel toner passet utmerket til Joe Liggins, Amos Milburn sine klassiske 40-talls låter "Pink champagne" og "chicken shack". Artig var det at han laget en ny versjon av "Johnny be good" blandet med louisiana toner på sitt piano. Som å høre Professor Longhair, Johnnie Johnson & Lloyd Glenn i samme setting. Englands kanskje beste nålevende saksofonist Frank Mead viste oss at han fortsatt er en stor underholder. Han sang og spilte munnspill på to spor "I`m shorty" av Willie Dixon og "Sugar babe" av Mance Lipscomb. Men alt i alt synes jeg Beverley Skeete har blitt en ener i dette ensemblet. Kompanjongen til Frank Mead på baryton saksofon Nick Payn har herlige "fise" lyder gjennom hele konserten
Takk til Per Gaalaas Berg på lyd og Jørn Nielsen på lys.
Bernard Allison gjestet Hamar som eneste sted i Skandinavia denne gang. For et stjernelag 54 åringen hadde med seg fra Minneapolis, Minnesota. På bass hadde han eldstemann på laget, George Moye, på tenor saksofon den eminente Josè Ned James som også bidro med congas, de to yngste band medlemmene var trommeslageren Mario Dawson og 19 årige Dylan Salfer på Telecaster gitar. Bernard Allison er Luther Allison sin eldste sønn. Luther Allison hadde en fantastisk karriere fram til sin død i August 1997. Sønnen Bernard Allison var kunstnerisk leder oss faren i tre år. Gikk i lære hos ham og hos Koko Taylor & Her Blues Machine. Bernard Allison startet sin solo karriere tidlig å 1990 -tallet.
Krydder blanding det luktet svidd av
Bernard Allison hadde med seg en gnistrende sett liste, hvor han blander amerikanske røtter på sitt herlige vis. Rått og upolert lydbilde både i stemmen og strenge spillet. Den strålende hornisten Josè James fikk virkelig blod på tann denne flotte fredags kvelden på Gregers Live. Var som å høre Coleman Hawkins i sine velmarksdager, rene sjefs toner av Josè James på sin tenor saksofon. Han angrep instrumentet som et krigsvåpen. Salen med publikum vibrerte, ristet som om noen hadde avfyrt en kanon. Unggutten Dylan Salfer fikk briljere i flere gitar soloer av sin mentor Bernard Allison i løpet av begge settene. Hoved personen Bernard Allison spilte flere låter fra de to siste plate utgivelsene "the mix" og "let it go". Men vi fikk også høre "rocket 88" av Ike Turner/Jack Brenston, som historien sier var den første rocke låten på jorden. Bernard Allison hyllet sin far med sporet "serious", en glimrende tema låt med lik start og avslutning. Hans prating med gitaren ga høy latter faktor. Så gikk artisten runden ut blant folket i salen på en "sakte blues"- Her var han helt ute i puben med gitaren, å på vei inn igjen fikk Liv Rognstad på nabo bordet spille slide gitar med en øl flaske på Bernard Allison sin gitar, til stor jubel brøl fra nabo bordene. Krydder blandingen av stilarter som Bernard Allison Group presenterer denne magiske aftenen var nydelig. Blues, Rhythm&Blues, Funk, Soulblues og Reggae. Timingen til bandet var som smeltet på tunga. den unge afro-amerikanske Mario Dawson var som "super mario" sammen med rutinerte George Moye på "slap bassen". Samtidig som Bernard Allison Group viste spilleglede på scenen, var alle i bandet ute i salen og pratet med fansen sin og skrev autografer. PS! Fikk melding på facebook dagen der på at Bernard Allison gikk sporeks bort til lyd tekniker Per Gaalaas Berg og klemte han. Beste lyd kvaliteten Bernard Allison hadde hatt på hele turnèen i Europa! Det var en fantastisk tilbakemelding å få fra en stor artist.
Arve Reistad fotograf fra BluesNews var på plass, han nøt hvert sekund, kanskje hans største opplevelse hittil. (Fredag 29.03.2019)
foto: Henning Johansen
Lørdag 16. Mars 2019
Built for Speed(N) feat. Jens Haugen og Lars Frank
Hamarmannen Anders Westhagen, som nå er bosatt i Elverum, gjestet Gregers Live med sitt Built for Speed. Denne gangen stilte Built for Speed med Frank Reiten på kontrabass, fordi den faste bassisten Ole Evensen hadde gyldig fravær. Built for Speed hadde denne gangen med seg gjester. Hamar fotografen Jens Edgar Haugen på piano og koring. Jens Edgar Haugen er kjent fra bandet Nonstop Boogie. Et svingband som spilte land og strand rundt i hele Norge for ti -femten år siden. Tenor saksofonisten Lars Frank kommer fra Oslo området. På trommer finner vi sønnen til Anders Westhagen, Andreas Reiten Westhagen. Built for Speed er kjent for rockabilly musikk. Men denne forestillingen ble rettet mot rock`n`roll begrepet. Siden bandet ble utvidet med gjester.
Built for Speed med rock`n`roll historie
Anders Westhagen fyller 50 å i år. Så hva er ikke bedre enn å hylle alle rocke stjernene med en festaften for Hamar Bluesklubb. Begge settene til Built for Speed ble stort sett viet 50 års helter. Hovedpersonen Anders Westhagen har spilt i flere rockeband blant annet Teen Cats, som var store på 80-tallet. Nå er det kun Built for Speed og Hard Rollin`Daddies som gjelder for gitaristen. Vi fikk høre herlig rock`n`roll mikset med moderne lydbilde. Her kom rocke låter med futt og sjel. Artige tekster med masse humor. Låter av Mabel Smith, Fats Domino, Eddie Cochran, Dave&Phil Alvin, Joe Tex, Nappy Brown, Tommy Ridgley og Greasy Gravy sporet "House party" av boogie-woogie legenden Amos Milburn. Alltid moro å høre selv komponert stoff. Her har Built for Speed blitt flinkere med årene. Bandet spilte seks kutt som Built for Speed har snekra sammen selv. Synes Anders Westhagen hadde satt sammen et strålende repertoar til rock`n`roll festen.
Takk til Rock`n`roll sjef Fredrik Ryberg for glimrende lydbilde under hele festen!
Blå hilsen Dag i klompfot bakken (Hamar Bluesklubb)
Den kvikke damen fra Wilson i North Carolina rocket scenen på Hamar, lørdag. Den lettbeinte damen, nå bosatt i New Orleans har blitt et populært skue i Europa. Hun er nå ute på sin vårlige turnè med sitt eget band. Her har hun sin mann Matt Hill på gitar og kor. Tex-mex bassisten Nick Gaitan fra Texas, den allsidige "freelance" batteri mesteren Marty Dodson fra San Diego, CA og blues nominerte solo gitaristen Laura Chavez også fra California. Bandet startet Europa turnèen i Oslo og Lillestrøm. Avslutter i månedsskiftet Mars - April i Finland.
Dancing queen fra New Orleans
Den unge dama fra New Orleans stod ikke stille et sekund, danse-trinnene rocket Hamar publikumet i senk. Overraskende mange soul spor fra denne afro-amerikanske dama. Bandet spilte flere låter fra hennes tre album. Her er navnene på cd-platene: "Here`s Nikki Hill" fra 2013 (5 spor fra den cd`n), "Heavy Hearts, Hard Fists" fra 2015 (5 spor) og "Feline Roots" fra 2017 (6 spor). Ikke mange låter fra hennes helter denne gang. Den friske og humoristiske låten "Scratchin my back" av James H. Moore alias Slim Harpo holdt salen i et jerngrep, på sitt vis. Blir mye lyd og høyt støynivå med to elektriske gitarer, og en elektrisk dame på to bein. Måten hun holder koken har hun fra tiden som garasje rocker. For det var hennes mann Matt Hill som slo gjennom med to solo album først, før Nikki Hill ble endel av bandet. Det gikk bare et år så fikk Nikki Hill mange tilhørere. Nå har hun faktisk blitt mer populær i Europa, enn hjemme i Statene. Etter at hun fikk med seg Laura Chavez fra California ble bandet mer kompakt. Forøvrig er Laura Chavez (ex. Candye Kane) nominert i instrumental kategorien 2019 av Blues Foundation. Publikum var i ekstase da Laura Chavez la ut på et av sine glimrende solo partier. Skjønner godt hvorfor flere "up coming" artister vil ha denne ettertraktede strenge formidleren ved sin side (spiller gitar med Vanessa Collier og Witney Shay).
Takk til Per Gaalaas Berg for flott lydbilde.
Blå hilsen
Klompfoten i Hamar Bluesklubb
“If Tina Turner and Little Richard had a daughter and raised her with the help of uncles James Brown and
Chuck Berry, she’d be like Nikki Hill.” – Minneapolis Star Tribune
“Hill is a petite powerhouse, with a booming voice that is as sweet and luscious as it is gritty and raw.”
For første gang stilte karmøyværingen med trio. Odin Staveland på trommer, perkusjon og kor. Staveland har i flere år spilt med Vamp. Rutinerte Kjetil Ulland spiller bassgitar, han har i flere år spilt rock, roots og bluegras musikk. Her har Bjørn Berge funnet innertieren, tror undertegnede. Etter to tiår alene på vegen med bare lyd teknikeren Peter Lundell som kompis og samarbeidspartner. Svenske Peter Lundell og Bjørn Berge har vært kompanjonger over hele Europa, ble vannvittig populære i Belgia, England og Tyskland for tolv år siden. Men det er tøft å være borte fra familie og morslandet i flere år.
Norgesmester i strengmetall
Bjørn Berge imponerte Hamar publikumet med slide spill vi sjelden hører på våre breddegrader. Bjørn Berge Electric Band, som han kaller sitt nyeste konsept. Etter noen år som med musiker i folkrock bandet Vamp ville Bjørn Berge være midtpunkt igjen. Bjørn Berge har kanskje landets beste stemme for bluesrock, blues, roots, amerikana og bluegras musikk. På Gregers Live viste strenge jokeren sitt store stemme vokal mønster. Folket fikk valuta for inngangsbilletten. Vestlendingen har nesten bare egne låter med tekster han sjøl har laget i de tre siste tiårene. 2. Februar 2019 ga Bjørn Berge Electric Band ut sin første plate sammen, "Who Else?" Fåes både på LP og cd, å det er Eric Malling sitt plateselskap Blue Mood i samarbeid med Grappa Musikkforlag som gir ut platen, www.cruisin.no hos Rune Halland.
Bjørn Berge kom til Hamar med egen lyd tekniker, Torleif Hervik. Nydelig dynamisk lydbilde under hele konserten på Gregers Live. Hamar Bluesklubb fikk en frisk oppvisning i slide gitar,, bare Sonny Landreth, Luther Dickinson, Rory Block, John Primer og Derek Trucks som kan vise til samme klasse. Hans Gibson ESG var varm og stil- skapende. Moro at Bjørn Berge har blitt en god person til å kommunisere med publikum, på "meatball", og et par andre låter fikk vi allsang. Artig at han startet kvelden med en klassiker, skrevet av John Estes, en stor låtskriver fra Mississippi. Den heter "Goin`to Brownsville". Han spilte fire spor fra "Who Else?". Tror at "Bitter Sweet" og "The Sun`s going down" vil bli topper på den nye skiva. Undertegnede likte best den sammensatte låten "Can`t quit you Baby after a while", en rolig medley med en blanding av Willie Dixon`s "Can`t quit you Baby" og Robert Geddins sin "My time after a while", begge disse sporene gjorde Otis Rush og John Mayall kjent for det europeiske publikumet på slutten av seksti tallet.
Ingen tvil om at Bjørn Berge Electric Band har kommet for godt. Samspillet til disse vestlendingene var strålende. Og detaljene til Odin Staveland på perkusjon var mildt sagt magisk. Han har en stor internasjonal karriære foran seg.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
